Populære søk:

Hjem

Tryggere samfunn
Bedre velferd
Renere miljø
Bedre utdanning
Sterkere næringsliv
Bedre helse
Enklere hverdag
– med teknologi
Medlemsprat?

  • Granatangrep og tenåringer trekkes inn i debatten om hvitvasking

    Det er ventet at kriminaliteten til 13- og 15-åringer og granatangrepene på Østlandet trekkes inn når Økokrim skal drøfte arbeid mot hvitvasking med bankene og de andre aktørene.

    – Det er en grunn til at de granatene kastes og går av. Det er ofte tunge kriminelle aktører som trekker i trådene. De har et motiv, og det er å tjene mest mulig penger, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

    Han sier at slike hendelser er det vi kaller den kriminelle motoren. Det er egentlig hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminelt utbytte og henger nøye sammen med det Økokrim jobber med innenfor økonomisk kriminalitet.

    Foxtrot

    Torsdag samles Økokrim, PST, Datatilsynet, Finanstilsynet, de forskjellige bankene og Finans Norge i en hvitvaskkonferanse. Blant annet skal det svenske kriminelle nettverket Foxtrot diskuteres når SVT-journalisten Axel Gordh Humlesjø forteller om programmet han står bak.

    – Vi venter at det vi ser i gatebildet i Norge, med granater og hvordan dette treffer hvitvaskarbeidet, får interesse. Vi er nok ikke ferdig med denne kriminaliteten, sier Lønseth, men understreker at dette ikke er en jobb politiet gjør alene, men det gjøres en veldig samordnet innsats med flere sektorer med å avverge og forebygge.

    Økokrims tre aktuelle satsinger framover mot hvitvasking presenteres under konferansen.

    Nye avdelinger er etablert seks steder i landet, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Larvik og Lillestrøm. Arbeidet startet 1. november, og over 20 spesialetterforskere er på plass.

    – De har nettopp begynt, og er i gang med flere saker som gjelder hvitvaskregimet vårt, sier Økokrim-sjefen.

    Styrehonorar i utlandet

    En mann som var mistenkt for å ha fått inntekter som styrehonorar og utbytte fra norske og utenlandske selskaper, og uten å gi beskjed om dette, fikk beslaglagt 80 millioner kroner.

    Saken er resultat av en såkalt FIU-sak, Financial Intelligence Unit, som rapporterer om mistenkelige forhold knyttet til hvitvaskloven.

    Bankene, advokater, eiendomsmeglere og en rekke andre må varsle om mistenkelige forhold. Økokrim mottok i fjor 46.000 internasjonale og norske meldinger.

    Akkurat nå gjøres det et stort arbeid med å digitalt behandle og strukturere informasjonen. I tillegg har politiet satt i gang en antikorrupsjonssatsing, siden korrupsjon og hvitvasking ofte henger sammen.

    Inndragning av straffbart utbytte

    Økokrim og politiet jobber parallelt også med å utvide annet samarbeid med bankene. Det gjelder informasjonsdeling der bankene og finansbransjen raskere kan utlevere informasjon fra kontoene.

    En ny løsning som er etablert nå, er viktig for oppklaringen av alle typer saker og for å styrke inndragning av straffbart utbytte. Her er også blant annet Skatteetaten og Nav med.

    – Så kommer det nye regler om inndragning av verdier, som er et viktig supplement til det vi allerede har. Muligheten for inndragning har vært der også tidligere, men reglene har vært for lite brukt, i den forstand at inndragningstallene har vært for små, beskriver Lønseth.

    Se artikkel

  • Sp-ordførere over hele landet utfordrer Ap om kommuneøkonomi

    Senterparti-ordførere over hele landet er dypt bekymret over signalene finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har gitt om kommuneøkonomien neste år. Nå utfordrer de sine kolleger fra Arbeiderpartiet.

    – Arbeiderpartiet er partiet med flest ordførere. Jeg vil utfordre alle Ap-ordførere i landet. Hvem håper dere vinner fram om kommunerammen i forhandlingene om statsbudsjettet? Ap med sin videreføring av utarmingen, eller Sp med sine 5 milliarder ekstra, spør leder Lars Fjeldstad i Senterpartiets ordførerforum.

    I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på 4,2 milliarder kroner, fordelt med 3,2 milliarder kroner til kommunene og 1 milliard kroner til fylkene.

    Kommuneøkonomien ble på mange måter et tema som ble glemt under valgkampen. I ettertid har ordførere over hele landet fortvilet over manglende midler til å dekke selv de lovpålagte oppgavene de må utføre.

    Åpenbar brist

    Da finansminister Jens Stoltenberg la fram regjeringens forslag til statsbudsjett 15. oktober, ble ikke utsiktene til store lettelser synlige. Og da Stoltenberg 5. november uttalte at han aldri i sine år i politikken hadde opplevd at en ordfører hadde sagt han hadde nok penger, utløste det massive reaksjoner.

    Fjeldstad er bekymret over det han mener er en forskjell mellom Arbeiderpartiet i Oslo og partiet rundt om i landet. Mens Senterpartiet har 87 ordførere, har Arbeiderpartiet 111 spredt rundt i landet. Fjeldstad er overbevist om at disse kommunelederne ikke sliter noe mindre enn hans egne partifeller.

    – Nok en gang kommer det fram at det er en åpenbar brist i kommunikasjonen mellom Aps folk ute i lokalsamfunnene og ledelsen i partiet når finansministeren forsøker å avblåse krisen Kommune-Norge står i, sier Fjeldstad.

    Alle øker

    I de alternative budsjettene som samarbeidspartiene legger fram denne uka, vil alle øke pengeoverføringene til kommunene ut over Arbeiderpartiets satsing.

    * Senterpartiet vil ha 5 milliarder mer i frie midler til kommunene og 1,5 milliarder kroner til fylkeskommunene.

    * Rødt går inn for 4 milliarder mer i frie midler til kommunene og 1 milliard mer til fylkeskommunene. De vil også kutte renten i Kommunalbanken med 0,25 prosentpoeng.

    * MDG vil gi 1 milliard ekstra til kommunene og 2,5 milliarder til fylkeskommunene. Partiet vil dessuten gi 1,6 milliarder i krisepakke til kommunene. Pengene skal brukes til kollektivtransporten som opplever massive kutt.

    * SV har så langt ikke kommentert konkret hvor mye de vil øke de frie midlene til kommunene, men har uttalt til Klassekampen at de vil «styrke kommuneøkonomien med 9 milliarder kroner». SV legger fram sitt alternative budsjett torsdag.

    Se artikkel

  • Forsker om klimaendringene: – Mindre pessimistisk enn for ti år siden

    De globale klimautslippene fortsetter å øke, men satsing på fornybar energi i mange land bremser utslippsveksten, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

    At utslippene stadig stiger, demper stemningen på klimatoppmøtet som pågår i Belém i Brasil.

    – Klimaendringer er ikke lenger en trussel i framtiden. Det er nåtidens tragedie, sa Brasils president Lula da Silva da forhandlingene begynte denne uka.

    Situasjonen blir ikke enklere av at USA uteblir fra møtet og at EU-landene er mindre samstemte om unionens klimapolitikk.

    Samtidig peker mange eksperter på at tiltak iverksatt i en lang rekke land, har effekt. Stadig mer fornybar energi bremser utslippsveksten.

    – De globale utslippene begynner ganske sikkert å synke i løpet av de neste fem til ti årene, sier forsker Robbie Andrew ved forskningsinstituttet Cicero til NTB.

    Toppmøtet i Paris

    Klimamøtet i Belém holdes ti år etter at Parisavtalen ble vedtatt på et toppmøte i den franske hovedstaden.

    Avtalen har dannet rammeverket rundt den internasjonale innsatsen for å begrense og håndtere klimaendringene. Og ifølge Andrew har mye positivt skjedd i løpet av det siste tiåret.

    – Jeg er mindre pessimistisk i dag enn i 2015, sier Andrew.

    Prognoser den gang viste at verden var på vei mot en oppvarming på mellom 3 og 3,5 grader.

    I dag styrer verden mot mellom 2,3 og 2,5 grader, dersom landene når sine utslippsmål, ifølge ferske tall fra FNs miljøprogram (Unep).

    – Nærmest uunngåelig

    Så langt ser det altså ikke ut som målene i Parisavtalen nås. Ambisjonen her var å holde den globale oppvarmingen under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

    At det siste målet ryker, er nå nærmest uunngåelig, erkjente lederen for FNs klimapanel, Jim Skea, denne uka.

    Likevel har verdenssamfunnet tilsynelatende lagt om kursen, bort fra de aller farligste farvannene.

    – Det har gått bedre enn man kunne vente for ti år siden, sier Andrew, som jobber med beregninger av utslipp av klimagasser i ulike land.

    – En snøballeffekt

    Noe av forklaringen på taktskiftet er ifølge Andrew en beslutning som ble tatt samtidig som Parisavtalen ble vedtatt.

    Landene på toppmøtet i Paris ba FNs klimapanel skrive en rapport om konsekvensene av global oppvarming over 1,5 grader. Rapporten viste at følgene av å bryte denne grensen trolig var verre enn mange inntil da var klar over.

    – En setning i Parisavtalen førte til rapporten, som førte til endringer. Vi fikk en snøballeffekt, sier Andrew.

    Landene begynte gradvis å skjerpe sine mål om utslippskutt. Og næringslivet skjønte at det var etterspørsel etter klimavennlige løsninger. Raskere teknologiutvikling gjorde «grønn» teknologi billigere.

    I motsetning til før ble også utviklingslandene bedt om å sette egne mål om utslippsbegrensninger. Målene er frivillige, men Parisavtalen krever at de skjerpes hvert femte år.

    Stadig mer solkraft

    Ti år senere er sol-, vind- og kjernekraft, varmepumper og elbiler med på å bremse utslippene av klimagasser, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

    I mange land bygges solkraftverk i høyt tempo. Behovet for kullkraft – med høye utslipp av klimagassen CO2 – blir dermed mindre enn det ellers ville vært.

    – Innen 2030 forventer vi at fornybar energi vil dekke halvparten av klodens strømetterspørsel, spådde IEA-sjef Fatih Briol i fjor.

    Når nye kraftverk skal bygges, er fornybar energi ifølge Birol det billigste alternativet i nesten alle verdens land.

    Trump: – Svindel

    Blant dem som satser hardt på sol- og vindkraft, er EU og Kina. Bare i 2023 installerte Kina flere solcellepaneler enn USA hadde gjort i hele sin historie, ifølge Bloomberg.

    Siden Kina har 1,4 milliarder innbyggere og verdens desidert største klimautslipp, får utviklingen her stor betydning for resten av verden. Fortsatt øker Kinas utslipp, men regimet i Beijing lover nå å kutte utslipp fra 2035.

    Samtidig satser USAs president Donald Trump for fullt på kull, olje og gass.

    – Klimaendringene er den største svindelen verden noensinne er blitt utsatt for, sa Trump i FNs hovedforsamling i september.

    Han hevdet også at EU har mistet arbeidsplasser og industri ved å satse på å kutte klimautslipp. Siden 1990 har EU redusert sine utslipp med 37 prosent.

    Prisene faller

    Ifølge Robbie Andrew er det vanskelig å si hva følgene blir av USAs snuoperasjon.

    Han minner om at tidligere president Joe Biden fikk vedtatt en storsatsing på fornybar energi og elektrifisering.

    – Dét har gått i søppelbøtta nå, sier Andrew.

    Men han tror mange andre land vil fortsette å satse på elbiler og solceller – ikke minst fordi de stadig blir billigere.

    Siden utslippene fortsatt øker, tror Andrew det blir vanskelige forhold mange steder på kloden i tiårene framover. Været blir mer ekstremt, og i noen deler av verden blir det veldig vanskelig å bo.

    – Vi kommer ikke til å utrydde oss selv, men verden blir ikke den samme som den vi vokste opp i, sier Andrew.

    Se artikkel

  • Norge med ny støtte til arbeidet mot ulovlig hogst av regnskog

    Norge gir opptil 234 millioner kroner til et globalt samarbeid med FN og Interpol mot miljøkriminalitet i regnskogen.

    – Vi kan ikke redde regnskogen hvis vi lar miljøkriminaliteten fortsette. Styrket innsats både i og mellom land er nøkkelen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

    Norge bidrar med opptil 234 millioner kroner til neste fase av det globale programmet LEAP. Pengene skal betales ut over tre år.

    Programmet ledes av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Interpol, og skal bidra til at politi, tollvesen og rettsmyndigheter i tropiske skogområder kan avdekke og straffeforfølge skogkriminalitet.

    Nesten 90 prosent av all avskoging i tropiske områder skjer ulovlig. Miljøkriminalitet har et omfang på mellom 51 og 152 milliarder dollar årlig og er ofte tett koblet til hvitvasking, korrupsjon og organisert kriminalitet.

    – Bak ulovlig hogst står ofte mektige nettverk som tjener enorme summer. Dette er organisert kriminalitet som krysser landegrenser. Derfor må vi også handle sammen globalt, sier Bjelland Eriksen.

    Norge har støttet LEAP-programmet i to faser siden 2018. Den forrige fasen ble støttet med 163 millioner kroner i perioden 2023–2025.

    Se artikkel

  • Nattens viktigste nyheter

    Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 13. november.

    Trump signerte vedtak som gjenåpner statsapparatet i USA

    Trump signerte natt til torsdag finansieringspakken som avslutter den 43 dager lange nedstengningen av statsapparatet i USA. Representantenes hus vedtok pakken med 222 mot 209 stemmer, der seks demokrater stemte for og to republikanere mot. Trumps støtte bidro til å holde partiet samlet.

    Pakken forlenger finansieringen til 30. januar og gjør at permitterte føderale ansatte kan komme tilbake på jobb fra torsdag. Nedstengningen har ført til reduksjon i matvarehjelp, manglende lønn til hundretusenvis av arbeidere og store problemer i flytrafikken. Ifølge Bloomberg har nedstengingen kostet minst 150 milliarder kroner i uken.

    Demokratene presset lenge på for forlengelse av subsidier for helseplaner, men dette har republikanerne avvist. Tiltaket innebærer at statsgjelden vil øke med rundt 1,8 billioner dollar i året.

    Russere, kinesere og iranere kontrollerer over 1000 norske selskap

    Over 1000 norske bedrifter kontrolleres av personer med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap, viser tall fra det nye eierskapsregisteret. Tax Justice Norge kaller funnene en sikkerhetsrisiko, og daglig leder Andreas Fjeldskår sier til NRK at dette bør bekymre fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.

    Registeret viser at 381 selskaper kontrolleres av personer med russisk statsborgerskap, 378 av kinesiske og 272 av iranske. Flere av dem driver virksomhet innen kritisk infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet følger utviklingen tett, og PST skriver i sin trusselvurdering at både Russland og Kina vil forsøke å sikre sine interesser gjennom investeringer i Norge.

    Fagforbundet krever mer penger til kommuner og sykehus

    Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok krever styrket økonomi til sykehus og kommuner før de rødgrønne partiene starter budsjettforhandlinger.

    I 2024 gikk 58 prosent av kommunene i underskudd, og kommunegjelden har økt med 220 milliarder kroner siden 2021. Fagforbundet ønsker flere frie midler til kommunene, slik at lokalpolitikerne selv kan prioritere hvor pengene skal brukes.

    Skeibrok understreker at midlene må gå til tjenestene, ikke til å spare opp fond eller kutte eiendomsskatt. Hun mener bemanningen ikke står i stil til oppgavene som skal utføres.

    Epstein hevdet Trump «visste om jentene»

    Demokrater i Representantenes hus har offentliggjort eposter fra Jeffrey Epstein som de mener reiser spørsmål om president Donald Trumps kjennskap til Epsteins overgrep. I en epost fra 2019 hevder Epstein at Trump «visste om jentene», men hva formuleringen sikter til fremgår ikke.

    Trump har benektet enhver befatning med eller kunnskap om menneskehandelen og overgrepene til sin tidligere venn. Offentliggjøringen skjedde samme dag som demokratene fikk flertall til å tvinge fram avstemning om å offentliggjøre alle ikke-graderte Epstein-dokumenter, noe Trump og speaker Mike Johnson har motarbeidet.

    Det hvite hus avviser at epostene beviser noe galt, og viser til at offeret nevnt i materialet tidligere har avvist at Trump gjorde noe galt. Epstein-saken har plaget Trump i måneder, og bare fire av ti republikanere støtter hans håndtering av saken.

    Transkjønnede i luftforsvaret saksøker USA

    En gruppe på 17 transkjønnede medlemmer av det amerikanske luftforsvaret har gått til sak mot den føderale staten. Søksmålet kommer etter at militæret har fratatt dem retten til førtidspensjon.

    Luftforsvaret bekreftet tidligere i år at alle transkjønnede med 15 til 18 års tjeneste ikke lenger får gå av med førtidspensjon, men blir dimittert uten pensjonsrettigheter. Ifølge GLBTQ Legal Advocates og Defenders kan de rammede tape opptil 2 millioner dollar i pensjonsutbetalinger gjennom livet, i tillegg til tap av helseforsikring.

    Se artikkel

  • Dette skjer i dag

    Dette er blant de ventede hendelsene i dag, torsdag 13. november.

    SV legger fram sitt alternative budsjett

    Partileder Kirsti Bergstø og finanspolitisk talsperson Marthe Hammer presenterer SVs alternative budsjett for 2026.

    Da vil partiet blant annet gå inn for en kraftig økning i hvor mange såkalte kvoteflyktninger Norge bør ta imot neste år. Regjeringen fikk kritikk da det gikk fram av forslaget til statsbudsjettet at Norge bare skulle ta imot 100 slike overføringsflyktninger.

    Byrådet i Oslo om ungdomskriminalitet

    Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og finansbyråd Hallstein Bjercke (V) presenterer forsterkede tiltak mot ungdomskriminalitet etter flere alvorlige hendelser der barn rekrutteres av kriminelle nettverk.

    Enhetsleder John Roger Lund fra Oslo-politiet orienterer om politiets samlede innsats for å forebygge og bekjempe kriminalitet blant unge.

    Team Pølsa i audiens på Slottet

    Norske TV-seere som fulgte serien «Team Pølsa» i vinter, ble kjent med de seks ungdommene med forskjellige funksjonsnedsettelser som skulle fullføre et skirenn i VM i Trondheim.

    Hele 1,5 millioner seere så NRK-suksessen, som har mottatt en rekke priser i etterkant. Kong Harald mottar Team Pølsa i audiens i dag.

    Avduking av ny Il Tempo Gigante

    Regissør Rasmus A. Sivertsen og produsent Rebecca Padoin avduker en ny versjon av Il Tempo Gigante fra Flåklypa-filmen i full størrelse.

    Bilen er bygget i samarbeid mellom Qvisten Animation og Aukruststiftelsen etter Kjell Aukrusts originale tegninger. Lars Espen Aukrust, nevø av Kjell Aukrust, leder den høytidelige nedtellingen. Utstillingen skal stå gjennom juletrafikken.

    Ti år siden terrorangrepene i Paris

    Terrorangrepene skjedde om kvelden 13. november og utover natten til den 14. november.

    I tillegg til Bataclan, ble angrepene rettet mot fotballarenaen Stade de France og flere kafeer og restauranter. 130 personer ble drept, og flere hundre ble såret. I Bataclan-teateret alene ble 90 drept.

    Dom mot avsatt statsminister i Bangladesh

    Det ventes dom mot Bangladeshs eksstatsminister Sheikh Hasina som er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

    Hasina ble tiltalt etter at hundrevis av demonstranter ble drept i fjor sommer. Studentledede massedemonstrasjoner gjorde slutt på hennes 15 år lange regime, og Hasinas parti, Awami League, er i etterkant av revolusjonen i fjor blitt forbudt.

    Landskamp i fotball mellom Norge og Estland

    Kong Harald og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er på tribunen når Norge møter Estland på Ullevaal i VM-kvalifiseringen.

    En seier der vil langt på vei sikre plassen i neste års VM. Norge leder gruppa med 18 poeng, 3 poeng foran Italia. Estland ligger på 4. plass i gruppa med fire poeng, tre poeng foran tabelljumbo Moldova og står uten mulighet til å gå videre fra kvalifiseringen.

    Se artikkel

  • Bonde må i fengsel – hadde 35 døde sauer i fjøset

    En bonde fra Hallingdal er dømt til ni måneders fengsel etter at Mattilsynet fant 35 døde sauer i fjøset hans under et uanmeldt tilsyn.

    Bonden hadde 120 sauer og i Ringerike og Hallingdal tingrett erkjente han at han ikke hadde fulgt dem godt nok opp, melder Hallingdølen.

    – Jeg forsømte meg, sa han i retten. Han forklarte at et dødsfall i familien hadde gått hardt inn på ham, og at han hadde gitt sauene mat og vann, men ikke fulgt opp skader, sykdom og parasitter. Dyrene fikk mat én gang om dagen før han dro på jobb.

    Ifølge Mattilsynets rapport var de overlevende sauene i «varierende hold».

    Retten slo fast at manglende mat og veterinærtilsyn hadde pågått over tre-fire måneder, og at bonden handlet grovt uaktsomt. Straffen ble satt til ni måneders fengsel, en måned kortere enn aktors påstand.

    Se artikkel

  • MDG vil hente inn 4,5 milliarder kroner i ny avgift fra oljebransjen

    En ekstra produksjonsavgift for å drive oljeutvinning i Nordsjøen, skal sørge for 4,5 milliarder kroner til klima- og naturtiltak i fattige land, mener MDG.

    Det går fram av MDGs alternative statsbudsjett som legges fram fredag. Miljøpartiet mener regjeringens satsing på klima- og naturbistand er for svak.

    – Forskningen sier at flere millioner liv vil gå tapt de neste tiårene på grunn av klimaendringer som er forårsaket av olje og gass. Det er særlig barn, eldre og kvinner i lavinntektsland, som dør i sterke flommer, ekstremhete, av smittsomme sykdommer eller mat- og vannmangel, sier partileder Arild Hermstad i MDG til NTB.

    Urettferdig

    Han kaller det «grunnleggende urettferdig» at fattige mennesker på den andre siden av jordkloden blir ofre for oljeutvinningen fra rike oljeselskaper på norsk sokkel.

    Han mener det minste regjeringen kan gjøre er å kreve av disse selskapene at de bidrar til at lavinntektsland kan tilpasse seg klimaendringene så godt de kan.

    – Derfor bør det innføres en egen avgift som betales fra oljeselskapene på norsk sokkel til klimafinansiering der klimaendringene kommer til å ramme hardest, mener Hermstad.

    Norges egne interesser

    MDGs satsing på dette området er mer enn en dobling av hva regjeringen selv har foreslått i sitt budsjett som ble lagt fram i oktober.

    – Det er ikke bare riktig ut fra et moralsk perspektiv, men også ut fra våre egne interesser, sier Hermstad.

    MDG er det siste av de fire samarbeidspartiene som skal møte Arbeiderpartiet til samtaler om et budsjettforlik fredag ettermiddag. Dette skjer bare timer etter at partiet selv har lagt fram sitt eget alternative budsjett.

    Se artikkel

  • Sjeføkonom ber venstresiden kutte mer skatt

    Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener venstresiden vil tape arbeiderklassen om de ikke kutter mer i skattene, skriver Klassekampen.

    – Det er veldig mye i offentlig sektor som vanlige folk egentlig ikke er villige til å betale for. Det bør venstresiden ta innover seg, og det bør føre til at de får lavere terskel for å kutte i skattene, sier Andreassen til Klassekampen.

    Sjeføkonomen stemmer selv på de rødgrønne partiene og er en sterk tilhenger av offentlig sektor. Likevel mener han at man bør ha et kritisk blikk på den.

    – Når offentlig sektor blir stor, får den sin egen agenda, og den er ikke alltid til samfunnets beste, sier han.

    Alle de rødgrønne partiene kutter i inntektsskatten til vanlige lønnsmottakere i sine forslag til statsbudsjett. Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad gikk tirsdag ut i Klassekampen og ba dem slutte med det. Andreassen er helt uenig.

    – Jeg håper at tuttifruttiprosjektet prioriterer å gjøre livene til folk bedre, og da er det å kutte i skattene til vanlige arbeidsfolk det enkleste du kan gjøre, sier sjeføkonomen.

    Finanspolitisk talsperson i SV Marthe Hammer mener det er strategisk lurt av venstresiden å gå inn for å senke skattene for de som tjener minst.

    – For å opprettholde støtten til velferdsstaten og den omfordelende politikken vi står for, er det strategisk lurt å senke skattene for dem som tjener minst, sier hun.

    Se artikkel

  • Trump har signert vedtaket som gjenåpner statsapparatet i USA

    Trump signerte natt til torsdag finansieringspakken som avslutter nedstengningen av statsapparatet i USA, to timer etter at et flertall i Representantenes hus stemte ja til den midlertidige pakken.

    Dermed er den lengste nedstengningen av statsapparatet i USAs historie.

    Det republikansk-kontrollerte kammeret vedtok pakken med 222 mot 209 stemmer. Seks demokrater stemte for å godkjenne forslaget, mens to republikanere stemte mot.

    Trumps støtte bidro i stor grad til å holde partiet samlet, til tross for kraftig motstand fra demokratene i Huset, som er sinte over at en langvarig fastlåst situasjon utløst av deres partifeller i Senatet ikke førte til en avtale om å forlenge subsidiene til føderal helseforsikring.

    Øker statsgjelden

    Trumps signatur på loven, som ble godkjent av Senatet tidligere denne uken, gjør at føderale ansatte som har vært permittert som følge av den 43 dager lange nedstengningen, kan komme tilbake på jobb allerede fra torsdag. Men det er uklart hvor raskt de offentlige tjenestene og driften vil være fullt i gang igjen.

    Tiltaket vil forlenge finansieringen til 30. januar, noe som innebærer at føderale myndigheter fortsatt ligger an til å øke statsgjelden med rundt 1,8 billioner dollar i året, opp fra dagens nivå på 38 billioner dollar.

    Nedstengningen har vart i rekordlange 43 dager og førte til reduksjon i matvarehjelp, manglende lønn til hundretusenvis av føderale arbeidere og store problemer i flytrafikken.

    Brøt med partilinjen

    Den republikanske speakeren Mike Johnson brukte neste to måneder med forhandlinger på å sikre flertall for nytt statsbudsjett.

    – Min inntrengende bønn til alle mine kolleger i Huset – det betyr hver demokrat – er å tenke nøye gjennom saken, be og til slutt gjøre det rette, sa Johnson til reportere før avstemningen.

    Lovforslaget passerte i Senatet tidligere denne uken etter at åtte demokratiske senatorer brøt partilinjen for å få et gjennombrudd. Demokratene presset lenge på for å få til en forlengelse av subsidier for helseplaner, men dette har republikanerne avvist.

    150 milliarder i uken

    Pakken som nå er vedtatt, forlenger finansieringen til 30. januar neste år, altså om to og en halv måned.

    Men visse utgifter, som penger til forsvaret, støtte til veteraner og støtte til landbruksdepartementet som utbetaler matkuponger, sikres imidlertid for ett år fremover.

    USA har et spesielt system der finansieringen av føderalstaten ganske enkelt opphører dersom budsjettet ikke blir vedtatt. Dermed har ikke føderale myndigheter hatt penger siden 1. oktober.

    Nedstengingen har kostet minst 150 milliarder kroner i uken, ifølge en beregning fra Bloomberg.

    Se artikkel
Christopher Hoff står ved siden av presentasjonsskjermen i 26. etg hos Sopra Steria. Bilde av deltakere i forgrunnen.

7. november 2025

Skal Ola (13) få klem eller kjeft? Kommunenes systemer vet hva elevene trenger, men lærerne får ikke lov til å vite det. 

Digitalisering
Bilde av Martin Lippert i Global Connect, digitaliseringsminister Karianne O. Tung (AP) og Øyvind Husby i TEK Norge, på første rad under arrangement.

30. oktober 2025

Norge forbereder seg på digital blackout: –Vi må planlegge for krig, sier Karianne Tung 

Cybersikkerhet, digital grunnmur, Digitalisering

27. oktober 2025

Ti gode KI-bud – la oss nå gjøre dem om til handling. 

Digitalisering, Kompetanse, Kunstig intelligens, Skatter og avgifter, Statsbudsjett
10 kjappe
Portrettbilder av ansatte i Zert

24. oktober 2025

10 kjappe med nytt medlem: Fra tømmehogst i Finnskogen til cybersikkerhet. Far og sønn bygger Zert sammen. 

Cybersikkerhet
Se flere nyheter

Hva skjer fremover?

Møteplasser:

Bransjeinnsikt og rapporter:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Prinsens gate 22, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om TEK Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer