Populære søk:

Hjem

Tryggere samfunn
Bedre velferd
Renere miljø
Bedre utdanning
Sterkere næringsliv
Bedre helse
Enklere hverdag
– med teknologi
Medlemsprat?

  • Norgespris lønte seg kun i Sør-Norge i oktober

    En ny strømkabel mellom Midt-Norge og Vest-Norge bidro til at strømprisene i Midt-Norge økte i oktober. Å velge norgespris lønte seg kun i Sør-Norge.

    Den første måneden med norgespris viser at husholdninger i Sør-Norge i snitt sparte over 200 kroner på strømregningen ved å velge norgespris.

    I Nord-Norge og Midt-Norge var det et dårlig valg, viser Fornybar Norges strømprisindeks.

    For husholdninger i Nord-Norge (NO4) med norgespris og gjennomsnittlig strømforbruk ville oktober-regningen nemlig blitt 529 kroner høyere enn nødvendig. I Midt-Norge (NO3) ville merkostnaden vært 154 kroner ettersom den steg fra 18 øre/kWh i september til 29 øre/kWh i oktober.

    I Vest-Norge (NO5) sparte man 237 kroner, og på Sørlandet (NO2) sparte man hele 338 kroner. På Østlandet (NO1) var besparelsen 260 kroner.

    Ny strømkabel

    – En mulig forklaring på hvorfor strømprisene steg i Midt-Norge i oktober er at en ny strømkabel som går over Sognefjorden, ble åpnet i starten av måneden, sier administrerende direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

    Strømkabelen har økt overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Vest-Norge betraktelig, og dermed ført til at strømprisene i Midt-Norge blir mer påvirket av prisnivået i Sør-Norge.

    Norgespris ble innført 1. oktober og gir en fast strømpris på 40 øre/kWh pluss moms ut 2026. Hittil har 36,2 prosent av norske husholdninger bestilt ordningen, ifølge Elhub.

    Norgespris best for Sør-Norge

    – Ordningen er trolig et svært lurt valg for husholdninger over hele Sør-Norge. I løpet av høsten og vinteren vil norgespris sannsynligvis føre til at disse sparer noen tusenlapper på å få lavere strømregninger enn de ellers ville fått, sier Solhjell i en pressemelding.

    I oktober var snittprisen på strøm 59 øre/kWh i Sørøst-Norge, 69 øre/kWh i Sørvest-Norge og 56 øre/kWh i Vest-Norge. Det er kun en marginal forskjell fra september.

    I alle de fem norske prisområdene var husholdningenes gjennomsnittlige strømforbruk mellom 30–50 prosent høyere i oktober enn i september, viser tall fra Elhub.

    Rekordlav pris i Nord-Norge

    – Norgespris ser derimot ut til å være et veldig dårlig valg for husholdninger i Nord-Norge. Der er strømprisene for tiden betydelig lavere enn norgespris, sier Solhjell.

    I Nord-Norge var prisen bare 5 øre/kWh – den laveste oktober-prisen noensinne. Det skyldes at det har kommet veldig mye nedbør som igjen har ført til en fyllingsgrad på hele 95 prosent. Det er det høyeste nivået på denne tiden av året på 30 år, ifølge NVE.

    Strømregningene steg i oktober som følge av kaldere vær og høyere strømforbruk. Til tross for at temperaturene falt i oktober etter hvert som vi kom nærmere vinteren, var de likevel høyere enn det som er normalt for årstiden.

    Se artikkel

  • Granatangrep og tenåringer trekkes inn i debatten om hvitvasking

    Det er ventet at kriminaliteten til 13- og 15-åringer og granatangrepene på Østlandet trekkes inn når Økokrim skal drøfte arbeid mot hvitvasking med bankene og de andre aktørene.

    – Det er en grunn til at de granatene kastes og går av. Det er ofte tunge kriminelle aktører som trekker i trådene. De har et motiv, og det er å tjene mest mulig penger, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

    Han sier at slike hendelser er det vi kaller den kriminelle motoren. Det er egentlig hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminelt utbytte og henger nøye sammen med det Økokrim jobber med innenfor økonomisk kriminalitet.

    Foxtrot

    Torsdag samles Økokrim, PST, Datatilsynet, Finanstilsynet, de forskjellige bankene og Finans Norge i en hvitvaskkonferanse. Blant annet skal det svenske kriminelle nettverket Foxtrot diskuteres når SVT-journalisten Axel Gordh Humlesjø forteller om programmet han står bak.

    – Vi venter at det vi ser i gatebildet i Norge, med granater og hvordan dette treffer hvitvaskarbeidet, får interesse. Vi er nok ikke ferdig med denne kriminaliteten, sier Lønseth, men understreker at dette ikke er en jobb politiet gjør alene, men det gjøres en veldig samordnet innsats med flere sektorer med å avverge og forebygge.

    Økokrims tre aktuelle satsinger framover mot hvitvasking presenteres under konferansen.

    Nye avdelinger er etablert seks steder i landet, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Larvik og Lillestrøm. Arbeidet startet 1. november, og over 20 spesialetterforskere er på plass.

    – De har nettopp begynt, og er i gang med flere saker som gjelder hvitvaskregimet vårt, sier Økokrim-sjefen.

    Styrehonorar i utlandet

    En mann som var mistenkt for å ha fått inntekter som styrehonorar og utbytte fra norske og utenlandske selskaper, og uten å gi beskjed om dette, fikk beslaglagt 80 millioner kroner.

    Saken er resultat av en såkalt FIU-sak, Financial Intelligence Unit, som rapporterer om mistenkelige forhold knyttet til hvitvaskloven.

    Bankene, advokater, eiendomsmeglere og en rekke andre må varsle om mistenkelige forhold. Økokrim mottok i fjor 46.000 internasjonale og norske meldinger.

    Akkurat nå gjøres det et stort arbeid med å digitalt behandle og strukturere informasjonen. I tillegg har politiet satt i gang en antikorrupsjonssatsing, siden korrupsjon og hvitvasking ofte henger sammen.

    Inndragning av straffbart utbytte

    Økokrim og politiet jobber parallelt også med å utvide annet samarbeid med bankene. Det gjelder informasjonsdeling der bankene og finansbransjen raskere kan utlevere informasjon fra kontoene.

    En ny løsning som er etablert nå, er viktig for oppklaringen av alle typer saker og for å styrke inndragning av straffbart utbytte. Her er også blant annet Skatteetaten og Nav med.

    – Så kommer det nye regler om inndragning av verdier, som er et viktig supplement til det vi allerede har. Muligheten for inndragning har vært der også tidligere, men reglene har vært for lite brukt, i den forstand at inndragningstallene har vært for små, beskriver Lønseth.

    Se artikkel

  • Forsker om klimaendringene: – Mindre pessimistisk enn for ti år siden

    De globale klimautslippene fortsetter å øke, men satsing på fornybar energi i mange land bremser utslippsveksten, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

    At utslippene stadig stiger, demper stemningen på klimatoppmøtet som pågår i Belém i Brasil.

    – Klimaendringer er ikke lenger en trussel i framtiden. Det er nåtidens tragedie, sa Brasils president Lula da Silva da forhandlingene begynte denne uka.

    Situasjonen blir ikke enklere av at USA uteblir fra møtet og at EU-landene er mindre samstemte om unionens klimapolitikk.

    Samtidig peker mange eksperter på at tiltak iverksatt i en lang rekke land, har effekt. Stadig mer fornybar energi bremser utslippsveksten.

    – De globale utslippene begynner ganske sikkert å synke i løpet av de neste fem til ti årene, sier forsker Robbie Andrew ved forskningsinstituttet Cicero til NTB.

    Toppmøtet i Paris

    Klimamøtet i Belém holdes ti år etter at Parisavtalen ble vedtatt på et toppmøte i den franske hovedstaden.

    Avtalen har dannet rammeverket rundt den internasjonale innsatsen for å begrense og håndtere klimaendringene. Og ifølge Andrew har mye positivt skjedd i løpet av det siste tiåret.

    – Jeg er mindre pessimistisk i dag enn i 2015, sier Andrew.

    Prognoser den gang viste at verden var på vei mot en oppvarming på mellom 3 og 3,5 grader.

    I dag styrer verden mot mellom 2,3 og 2,5 grader, dersom landene når sine utslippsmål, ifølge ferske tall fra FNs miljøprogram (Unep).

    – Nærmest uunngåelig

    Så langt ser det altså ikke ut som målene i Parisavtalen nås. Ambisjonen her var å holde den globale oppvarmingen under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

    At det siste målet ryker, er nå nærmest uunngåelig, erkjente lederen for FNs klimapanel, Jim Skea, denne uka.

    Likevel har verdenssamfunnet tilsynelatende lagt om kursen, bort fra de aller farligste farvannene.

    – Det har gått bedre enn man kunne vente for ti år siden, sier Andrew, som jobber med beregninger av utslipp av klimagasser i ulike land.

    – En snøballeffekt

    Noe av forklaringen på taktskiftet er ifølge Andrew en beslutning som ble tatt samtidig som Parisavtalen ble vedtatt.

    Landene på toppmøtet i Paris ba FNs klimapanel skrive en rapport om konsekvensene av global oppvarming over 1,5 grader. Rapporten viste at følgene av å bryte denne grensen trolig var verre enn mange inntil da var klar over.

    – En setning i Parisavtalen førte til rapporten, som førte til endringer. Vi fikk en snøballeffekt, sier Andrew.

    Landene begynte gradvis å skjerpe sine mål om utslippskutt. Og næringslivet skjønte at det var etterspørsel etter klimavennlige løsninger. Raskere teknologiutvikling gjorde «grønn» teknologi billigere.

    I motsetning til før ble også utviklingslandene bedt om å sette egne mål om utslippsbegrensninger. Målene er frivillige, men Parisavtalen krever at de skjerpes hvert femte år.

    Stadig mer solkraft

    Ti år senere er sol-, vind- og kjernekraft, varmepumper og elbiler med på å bremse utslippene av klimagasser, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

    I mange land bygges solkraftverk i høyt tempo. Behovet for kullkraft – med høye utslipp av klimagassen CO2 – blir dermed mindre enn det ellers ville vært.

    – Innen 2030 forventer vi at fornybar energi vil dekke halvparten av klodens strømetterspørsel, spådde IEA-sjef Fatih Briol i fjor.

    Når nye kraftverk skal bygges, er fornybar energi ifølge Birol det billigste alternativet i nesten alle verdens land.

    Trump: – Svindel

    Blant dem som satser hardt på sol- og vindkraft, er EU og Kina. Bare i 2023 installerte Kina flere solcellepaneler enn USA hadde gjort i hele sin historie, ifølge Bloomberg.

    Siden Kina har 1,4 milliarder innbyggere og verdens desidert største klimautslipp, får utviklingen her stor betydning for resten av verden. Fortsatt øker Kinas utslipp, men regimet i Beijing lover nå å kutte utslipp fra 2035.

    Samtidig satser USAs president Donald Trump for fullt på kull, olje og gass.

    – Klimaendringene er den største svindelen verden noensinne er blitt utsatt for, sa Trump i FNs hovedforsamling i september.

    Han hevdet også at EU har mistet arbeidsplasser og industri ved å satse på å kutte klimautslipp. Siden 1990 har EU redusert sine utslipp med 37 prosent.

    Prisene faller

    Ifølge Robbie Andrew er det vanskelig å si hva følgene blir av USAs snuoperasjon.

    Han minner om at tidligere president Joe Biden fikk vedtatt en storsatsing på fornybar energi og elektrifisering.

    – Dét har gått i søppelbøtta nå, sier Andrew.

    Men han tror mange andre land vil fortsette å satse på elbiler og solceller – ikke minst fordi de stadig blir billigere.

    Siden utslippene fortsatt øker, tror Andrew det blir vanskelige forhold mange steder på kloden i tiårene framover. Været blir mer ekstremt, og i noen deler av verden blir det veldig vanskelig å bo.

    – Vi kommer ikke til å utrydde oss selv, men verden blir ikke den samme som den vi vokste opp i, sier Andrew.

    Se artikkel

  • Villpolio påvist i Tyskland

    Vilt poliovirus er påvist for første gang på mer enn 30 år i vannprøver fra kloakk i Tyskland. Det er ikke påvist smitte hos mennesker.

    Vilt poliovirus type 1 (WPV1) har blitt påvist, ifølge Robert Koch-instituttet, som er Tysklands svar på det norske Folkehelseinstituttet.

    Oppdagelsen anses som et tilbakeslag for kampen om å utrydde viruset globalt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

    Polio er et virus som kan drepe eller føre til permanent lammelse, men som forebygges med vaksinasjon.

    Koch-instituttet sier faren for den tyske befolkningen er veldig lav blant annet fordi vaksinasjonsgraden er høy.

    Globalt sirkulerer to typer polio: Vilt poliovirus, den naturlige forekomsten av viruset, er sjeldent og eksisterer i all hovedsak kun i Afghanistan og Pakistan. Den andre varianten stammer fra vaksiner. Den sirkulerer i flere land og stammer fra sjeldne tilfeller hvor svekkede levende virus som brukes for immunisering, muterer og sprer seg.

    Siden Tyskland begynte med rutinetesting for polio i kloakkvann i 2021, har det flere ganger blitt oppdaget poliovirus av typen som stammer fra vaksiner.

    Polio har vært utryddet i Europa siden 2002. Det seneste kjente tilfellet av smitte med vilt poliovirus i Tyskland ble registrert i 1990.

    Se artikkel

  • Oljeleting på dansk Nordsjø-felt stoppes etter klagesak

    Tillatelsen til ny oljeleting på det uåpnede Hejre-feltet i dansk del av Nordsjøen trekkes tilbake etter en avgjørelse i Energiklagenemnda i Danmark.

    Godkjenningen som oljeselskapet Ineos fikk i april 2024, oppheves etter klage fra Greenpeace.

    Årsaken er at selskapet ikke har redegjort tilstrekkelig for klimakonsekvensene ved forbrenning av oljen og gassen som skal hentes opp fra fem brønner.

    – Avgjørelsen betyr at både offentligheten og Christiansborg nå alltid må kjenne de helt konkrete konsekvensene for mennesker, klima og natur før nye fossile prosjekter godkjennes, sier klimapolitisk leder Helene Hagel i Greenpeace til dansk presse.

    Saken er nå sendt tilbake til Energistyrelsen for ny behandling.

    Hejre-feltet er et olje- og gassfelt i dansk del av Nordsjøen, rundt 300 km vest for det danske fastlandet.

    Se artikkel

  • Dovrebanen åpen igjen etter den var stengt i flere timer på grunn av steinras

    Bane Nor måtte stanse togtrafikken mellom Hamar og Brumunddal på Dovrebanen fordi det hadde rast ned stein ved sporet. Rundt klokka 15 kjørte togene igjen.

    – Vi avklarer situasjonen nå. Ny avklaring klokken 14, sto det i en trafikkmelding på flere skjermer på Hamar stasjon onsdag formiddag.

    Rundt klokka 15 var feilen gjenopprettet.

    Pressevakt Øystein Stavdal Paulsen i Bane Nor fortalte hva som skjedde.

    – Det har løsnet noen stein som ligger tett opptil sporet. Det er usikkert om det er skader på sporet, men av sikkerhetshensyn har vi stengt. Togene snur i Hamar og Brumunddal, sa han til NTB.

    Hendelsen skjedde like ved Jessnes stasjon. Det var personalet på et passerende tog som så det som hadde skjedd, og varslet.

    (NTB)

    Se artikkel

  • Medier: IAEA har ennå ikke besøkt iranske atomanlegg som ble bombet av USA og Israel

    Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har ennå ikke fått besøke iranske atomanlegg som i sommer ble bombet av Israel og USA, ifølge en IAEA-rapport som flere medier har fått tilgang til.

    Nyhetsbyrået Reuters skriver at IAEA-inspektørene så langt ikke har fått besøke anleggene som ble rammet.

    IAEA har så langt heller ikke fått bekreftet hva som har skjedd med Irans lager av anriket uran. Byrået mener det haster å få oversikt over dette.

    I IAEAs forrige rapport om saken i september ble det anslått at Iran har 441 kilo uran med en anrikingsgrad på 60 prosent. I teorien er dette nok til ti atombomber, dersom Iran skulle ha ønsker om å skaffe seg kjernefysiske våpen og øker anrikingsgraden til 90 prosent.

    Se artikkel

  • Må oppdatere 12.000 biler i Norge

    Bilprodusentene Toyota og Lexus må oppdatere 12.000 biler i Norge for å løse problemer med ryggekameraene.

    De 12.000 bileierne må innom verksted eller forhandler for å få gjort denne oppdateringen, skriver M otor.no.

    På verdensbasis må Toyota og Lexus fikse problemet i rundt én million biler. Årsaken ligger i programvaren som styrer kameravisningen.

    – Under visse omstendigheter kan bildet fra ryggekameraet i de berørte kjøretøyene enten ikke vises eller fryse kort etter at det er vist under rygging. Hvis dette skjer mens kjøretøyet rygger, kan kjøretøyet i enkelte land ikke oppfylle visse regulatoriske krav, sier Espen Olsen, informasjonssjef hos den norske importøren.

    I Norge gjelder problemet Toyota-modellene bZ4X, Land Cruiser, Mirai og RAV4, i tillegg til Lexus-modellene UX, RZ, ES, RX, NX og LC.

    Se artikkel

  • Vest-Norge: Snittpris for strøm på 54,60 øre per kWh torsdag

    I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 77,2 øre.

    Torsdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn onsdag og 4,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

    For tre år siden var maksprisen 38,2 øre per kWh og snittprisen var 26,5 øre.

    Maksprisen torsdag på 77,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 11,7 øre høyere enn onsdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,19 kroner.

    90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,2 øre, dekkes 2,05 øre.

    Minsteprisen blir på 6,3 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

    Se artikkel

  • Nord-Norge: Snittpris for strøm på 9,20 øre per kWh torsdag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 12,5 øre.

    Torsdagens snittpris per kWh er 2,03 øre lavere enn onsdag og 6,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Med en makspris på 12,5 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

    For tre år siden var maksprisen 17,9 øre per kWh og snittprisen var 16,9 øre.

    Maksprisen torsdag på 12,5 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 1,2 øre lavere enn onsdag og 7,2 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 30,5 øre.

    90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 3,008 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.

    Se artikkel
Christopher Hoff står ved siden av presentasjonsskjermen i 26. etg hos Sopra Steria. Bilde av deltakere i forgrunnen.

7. november 2025

Skal Ola (13) få klem eller kjeft? Kommunenes systemer vet hva elevene trenger, men lærerne får ikke lov til å vite det. 

Digitalisering
Bilde av Martin Lippert i Global Connect, digitaliseringsminister Karianne O. Tung (AP) og Øyvind Husby i TEK Norge, på første rad under arrangement.

30. oktober 2025

Norge forbereder seg på digital blackout: –Vi må planlegge for krig, sier Karianne Tung 

Cybersikkerhet, digital grunnmur, Digitalisering

27. oktober 2025

Ti gode KI-bud – la oss nå gjøre dem om til handling. 

Digitalisering, Kompetanse, Kunstig intelligens, Skatter og avgifter, Statsbudsjett
10 kjappe
Portrettbilder av ansatte i Zert

24. oktober 2025

10 kjappe med nytt medlem: Fra tømmehogst i Finnskogen til cybersikkerhet. Far og sønn bygger Zert sammen. 

Cybersikkerhet
Se flere nyheter

Hva skjer fremover?

Møteplasser:

Bransjeinnsikt og rapporter:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Prinsens gate 22, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om TEK Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer