Populære søk:

Hjem

Tryggere samfunn
Bedre velferd
Renere miljø
Bedre utdanning
Sterkere næringsliv
Bedre helse
Enklere hverdag
– med teknologi
Medlemsprat?

  • Trump: Det forhandles om detaljer i Grønland-avtale

    Torsdag forhandles det om detaljer i en avtale om Grønland, sier USAs president Donald Trump.

    – Det blir faktisk forhandlet om nå, detaljene i den. Men det er i bunn og grunn total tilgang. Uten noen slutt, det er ingen tidsbegrensning, sier Trump til Fox Business Network ifølge Reuters.

    Trump møtte onsdag Nato-sjef Mark Rutte, der det ble oppnådd enighet om et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.

    Trump har gjort det klart at han mener USA må ha Grønland, og han truet med å innføre straffetoll mot allierte land som sendte soldater til øya for en planlagt øvelse. Tolltrusselen ble lagt bort onsdag, og Trump sa at han ikke ville bruke makt for å skaffe seg kontroll over Grønland.

    Se artikkel

  • Danmark: Fortrolig folketingsutvalg møtes om Grønland-saken fredag

    Det udenrigspolitiske Nævn møtes fredag for å diskutere Grønland-saken, ifølge dansk TV2.

    Møtet finner sted klokka 8 fredag, opplyser det danske utenriksdepartementet i en pressemelding. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen deltar på møtet. Emnet på dagsordenen er «kongerikets forhold til USA», skriver TV 2.

    Det fortrolige utvalget diskuterer større utenriks- og forsvarspolitiske saker for Danmark. Regjeringen rådfører seg med utvalget i forbindelse med store beslutninger på saksfeltet.

    Bakteppet er at USAs president Donald Trump i lang tid har uttrykt at USA må ha Grønland. I tillegg truet han åtte Nato-allierte med straffetoll, etter at landene sendte soldater til en planlagt øvelse på øya. Tolltrusselen ble imidlertid trukket tilbake onsdag, og Trump og Nato-sjef Mark Rutte ble senere enige om det som omtales som et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.

    Se artikkel

  • Nok en togulykke i Spania – den tredje på få dager

    Et spansk lokaltog kolliderte torsdag med en kran sørøst i Spania, og den statlige kringkasteren TVE melder om flere skadede.

    Ulykken skjedde i Cartagena i Murcia-regionen, og tilstanden til en av de skadede blir betegnet som alvorlig. Årsaken til kollisjonen er ikke kjent.

    Søndag omkom minst 43 mennesker da to hurtigtog kolliderte i Adamuz litt nord for byen Cordoba. Det ene togsettet kom fra Malaga og var på vei nordover da det sporet av og traff et togsett som var på vei fra Madrid til Huelva.

    To dager senere var det også en togulykke i Catalonia. Der omkom togføreren da en støttemur raste ut og falt ned på sporet idet et lokaltog passerte.

    Se artikkel

  • Lover mer presis lokasjon i mobilnettene

    Ericsson mener de vil klare å levere lokalisering på mindre enn 10 centimeters presisjon utendørs og 1 meter innendørs. Inne trengs Ericssons innendørsløsning og i begge tilfellene må nettet støtte ren 5G (5G stand alone), skriver selskapet i en pressemelding.

    Lokasjonsteknologien skal være klar i første kvartal 2026. Ericsson mener dette vil gi nye inntektsmuligheter til kommunikasjonsleverandører fra kunder innen blant annet produksjon, helse, nød- og beredskapsetater, transport og droner.

    Det som lokaliseres er vanlige 5G-enheter, noe som betyr lang batteritid på ting man ønsker å vite hvor er. Ericsson tror dette markedet vil få rask vekst, drevet av etterspørsel etter presis lokalisering fra flere bransjer. (hf)

    Se artikkel

  • 16 østlandskommuner vil ha elektronisk pasientjournal verdt 650 millioner

    Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.

    Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.

    Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.

    Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.

    For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.

    Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.

    Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.

    Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.

    Se artikkel

  • 16 østlandskommuner vil ha elektronisk pasientjournal verdt 650 millioner

    Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.

    Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.

    Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.

    Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.

    For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.

    Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.

    Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.

    Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.

    Se artikkel

  • Ny leveranse av luftvern til Ukraina

    En ny levering av luftvernmissiler fra Norge skal sikre at luftvernsystemet NASAMS kan fortsette å beskytte Ukraina, opplyser Regjeringen.

    Nylig har Norge levert et betydelig antall luftvernmissiler til Ukraina, opplyser r egjeringen.

    Luftvern er en prioritet for norsk militær støtte til Ukraina. Gjennom Nansen-programmet er det i 2026 satt av 85 milliarder til sivil og militær støtte til Ukraina.

    – Vi vil fortsette å støtte Ukraina i den kampen de står i, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    NAMSAS-luftvernsystemet er norskutviklet og har vist seg å være svært effektivt mot russiske angrep.

    Se artikkel

  • Kina avviser Trumps og Ruttes påstander om Grønland

    Kina avviser påstandene fra president Donald Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte om at landet blir stadig mer aktivt på Grønland.

    Rutte diskuterte onsdag Grønland med Trump. Etter møtet hevdet han at «kineserne og russerne er stadig mer aktive» på Grønland.

    Trump har også hevdet at russiske og kinesiske fartøyer opererer i farvannet rundt øya.

    Uavhengige eksperter har avvist påstanden, og det samme har danske og norske myndigheter.

    – Det stemmer ikke at det er mye aktivitet fra Russland eller Kina rundt Grønland, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tidligere i måneden.

    Kinas utenriksdepartement avviser også påstanden fra Trump og Rutte og kaller den grunnløs.

    – Vi motsetter oss praksisen med å skape et falskt inntrykk og bruke Kina som påskudd for egen vinning, sier det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Guo Jiakun.

    Se artikkel

  • AFP og Deutsche Welle: USA og Danmark skal reforhandle Grønland-avtalen fra 1951

    USA og Danmark skal forhandle fram en ny variant av forsvarsavtalen om Grønland fra 1951, erfarer nyhetsbyrået AFP og nyhetskanalen Deutsche Welle.

    AFP viser til kilder tett på forhandlingene med USAs president Donald Trump, mens Deutsche Welles politiske redaktør Michaela Küfner viser til «ikke navngitte kilder».

    Ifølge AFP-kildene innebærer forhandlingene at europeiske land trapper opp sikkerhetsbidraget på Grønland, men ikke at amerikanske baser på Grønland blir amerikansk territorium.

    USA har brede rammer for militær aktivitet på Grønland gjennom forsvarsavtalen fra 1951. Den innebærer at USA i regi av Nato bistår Danmark i forsvaret av Grønland, og at USA har rett til fri adgang på hele øya.

    Se artikkel

  • Dette vet vi – og ikke – om Trumps Grønland-avtale

    Donald Trump trakk tolltruslene mot allierte, og så ble han og Nato-sjef Mark Rutte enige om rammene for en Grønland-avtale. Det er uklart hva den innebærer.

    Ifølge Trump har de laget et «rammeverk for en framtidig avtale når det gjelder Grønland, og faktisk også hele den arktiske regionen».

    Presidenten skriver på Truth Social at avtalen, hvis den trer i kraft, vil være strålende både for USA og resten av Nato, og at det er planlagt ytterligere samtaler om det foreslåtte rakettforsvarssystemet Golden Dome.

    De nåværende rammene for USAs militære tilstedeværelse på Grønland er satt i forsvarsavtalen landet har med Danmark fra 1951.

    Denne avtalen skal reforhandles, får nyhetsbyrået AFP opplyst av en kilde tett på samtalene. Den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle har lignende opplysninger.

    Nato-opptrapping i Arktis

    Rutte omtalte møtet med Trump som svært godt, men understreket at det gjenstår mye arbeid. Han avviste også at spørsmålet om hvorvidt Grønland fortsatt skal være dansk, var oppe til diskusjon.

    – Han er svært fokusert på hva vi må gjøre for å sikre den enorme Arktis-regionen, der det i øyeblikket pågår endringer og hvor kineserne og russerne er stadig mer aktive, hvordan vi kan beskytte den. Det var egentlig fokuset vårt i samtalene, sa Rutte til AFP.

    Torsdag sier han at rammeverket vil medføre at «Nato-allierte må trappe opp når det gjelder sikkerheten i Arktis», ifølge Reuters.

    AFPs kilder opplyser at forhandlingene innebærer økt europeisk bidrag til sikkerheten på Grønland, men ikke at amerikanske baser på øya blir amerikansk territorium.

    Ifølge Rutte vil de første resultatene av opptrappingen komme til syne allerede i 2026. Det blir opp til Natos militære ledelse å jobbe videre med de konkrete sikkerhetstiltakene, og han og Trump diskuterte ikke mineralutvinning, framholder Rutte.

    Natos opptrapping i Arktis vil ikke gå på bekostning av støtten til Ukraina, understreker han.

    Dette gjelder nå

    Den nåværende avtalen innebærer at USA gjennom Nato skal bistå i Danmarks forsvar av Grønland, og at amerikanerne har rett til fri adgang på hele Grønland.

    Amerikanske styrker er utstasjonert på Pituffik Space Base, der USA kan utvide tilstedeværelsen uten å spørre Danmark eller Grønland om lov. Amerikanerne kan også opprette militærbaser på dansk jord.

    Avtalen gir USA mulighet til å utstasjonere soldater og etablere forhåndslagre av våpen og militært utstyr i Danmark, og soldater som utstasjoneres på dansk jord, er i hovedsak underlagt amerikansk lov. Dermed kan de i begrenset grad straffeforfølges i Danmark.

    Hva ble diskutert?

    Det er uklart konkret hva Trump og Rutte diskuterte, men det har kommet enkelte drypp om prosessen til pressen.

    Rammeverket dreier seg hovedsakelig om at medlemslandene i Nato – og særlig de sju arktiske landene – skal ta ansvar for sikkerheten i Arktis, ifølge Nato-talsperson Allison Hart.

    – Forhandlingene mellom Danmark, Grønland og USA kommer til å dreie seg om å sikre at Russland og Kina aldri får fotfeste – verken økonomisk eller militært – på Grønland, sa Hart onsdag.

    Visepresident J.D. Vance, utenriksminister Marco Rubio og spesialutsending Steve Witkoff får ansvaret for de videre forhandlingene fra amerikansk side.

    Før Trump og Rutte møttes, ble det internt i Nato diskutert en løsning der USA får suverenitet over territorium som huser militærbaser, får New York Times opplyst av tre Nato-kilder med kjennskap til samtalene. To av dem sammenligner løsningen med den for de britiske basene på Kypros, som anses som suverent territorium, selv om de altså ligger i et annet land.

    Rutte foreslo i møtet at USA tar over militærbaser på Grønland etter Kypros-modellen, får også avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) opplyst. Videre heter det at han også foreslo styrking av Natos overvåking i regionen.

    Danmark: Ingen forhandling om suverenitet

    Rutte foreslo ingenting som kan skade den danske suvereniteten over Grønland, ifølge Nato-talsperson Hart.

    – Generalsekretæren foreslo intet kompromiss om suvereniteten i sitt møte med presidenten i Davos, sier hun torsdag.

    Fra dansk hold understrekes det torsdag at Rutte ikke har mandat til å forhandle på vegne av Danmark og Grønland.

    Statsminister Mette Frederiksen har også blitt informert om at Rutte ikke har forhandlet om Danmarks suverenitet, heter det i en uttalelse fra hennes kontor torsdag morgen.

    – Våre røde linjer er de samme som de har vært hele veien, og som de vil fortsette å være: at vi selvfølgelig ikke avgir suverenitet. Og Grønlands framtid skal defineres av Grønland, og Grønland er en del av Danmark, sier Frederiksen torsdag, ifølge dansk TV 2.

    Se artikkel

15. januar 2026

EU vil ha Norge. Nordmenn vil ha løk.  

Digitalisering

14. januar 2026

TEK Norge åpner eget KI-kontor. Skal løfte norske bedrifter i praktisk og lønnsom bruk. 

Kunstig intelligens

9. januar 2026

Hoppet av NTNU for å lære raskere. Omsetter for millioner før fylte 24 og arrangerer NM i KI. 

18. desember 2025

Cybersikkerhet er en del av totalforsvaret – Norden trenger en felles modell for sikkerhetsklarering nå

Cybersikkerhet
Se flere nyheter

Kommende arrangementer:

Nytt nødnett, sikkerhetsplan & EU-regulering. Hva betyr det for digital infrastruktur?

22.01.26

Les mer

NM i AI – 19.-22 mars

19.03.26

Les mer

CEO-studietur til Brussel

20.04.26

Les mer

RÅKKIT 2026

07.05.26

Les mer

TEK Norges årskonferanse 2026

26.05.26

Les mer

Bli med TEK Norge på felles paviljong under ONS 2026 

24.08.26

Les mer

Møteplasser:

Bransjeinnsikt og rapporter:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Prinsens gate 22, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om TEK Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer