Vi har skiftet navn!

Teknologi er mye mer enn IKT. Teknologi er hele fundamentet for samfunnsutviklingen. Derfor heter vi nå TEK Norge.

Bli medlem
  • Tyfon på vei mot Vietnam – enorm evakuering

    Mer enn en kvart million mennesker blir evakuert i Vietnam i forkant av at tyfonen Bualoi treffer land.

    Tyfonen vil nå landets kystområder rundt klokka 14 norsk tid med vindkast på opptil 130 kilometer i timen.

    I storbyen Da Nang sentralt i Vietnam forberedes evakuering av mer enn 210.000 mennesker, mens drøyt 30.000 som bor i kystområdene, blir flyttet til tryggere områder.

    – Stormen beveger seg raskt med svært høy intensitet og et stort nedslagsområde og er i stand til å forårsake en rekke naturkatastrofer som flom og jordskred, advarer Vietnams nasjonale værmeldingstjeneste på sine nettsider.

    Nærmere 120.000 militærpersonell er mobilisert, fire flyplasser er stengt og fiskebåter har måttet søke havn.

    Tyfonen er den tiende som rammer Vietnam så langt i år.

    Se artikkel
  • Røde Kors advarer mot Nato-hovedkvarter i Bodø sentrum

    Forsvarssjefen åpner for å plassere det nye Nato-hovedkvarteret i Bodø sentrum. Det advarer Norges Røde Kors og Den norske helsingforskomiteen advarer mot.

    – Krigens folkerett er tydelig og klar: Du skal unngå å blande militære mål opp i sivile områder, sier sjefjurist Tobias Köhler i Røde Kors til Aftenposten.

    Han viser til Genève-konvensjonene som krever at man bør unngå å plassere militære mål nær befolkede områder.

    Regjeringen besluttet i vår at hovedkvarteret skulle ligge inne i fjellet på Reitan, to mil utenfor Bodø.

    Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har derimot tidligere uttalt til avisen at ingenting er utelukket hvis det kan bli bedre, billigere og raskere. Økende kostnader gjør dermed at et midlertidig hovedkvarter ved den gamle flystasjonen i Bodø by kan bli permanent.

    Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske helsingforskomiteen mener prinsipielt at militære installasjoner bør legges så langt som mulig fra befolkede områder.

    – Det kan i siste instans være en krigsforbrytelse hvis man gjør det i for stor grad og med vitende og vilje, sier han til avisen.

    Forsvaret ønsker ikke å kommentere saken og skriver at det er en pågående prosess hvor de fortsatt skal belyse flere synspunkter.

    Se artikkel
  • EU skal bruke milliarder på fornybart i Afrika

    EU øremerker 6,3 milliarder kroner til å få fart i produksjonen av fornybar energi i afrikanske land.

    EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kom med kunngjøringen om bevilgningen på 545 millioner euro på et arrangement på sidelinjen av FNs høynivåuke søndag.

    Fornybarpotensialet i Afrika er enormt, men fortsatt lever over 600 millioner mennesker uten tilgang til elektrisitet, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding.

    Ni land får foreløpig nyte godt av bevilgningen. Disse er Elfenbenskysten, Kamerun, Kongo, Lesotho, Ghana, Sentral-Afrika, Madagaskar, Mosambik og Somalia.

    Se artikkel
  • Tyskland gir Danmark antidroneutstyr

    Tyskland gir Danmark antidroneutstyr etter de mange dronehendelsene i landet den siste tiden, opplyser danskenes forsvarsminister.

    – Jeg vil gjerne takke Tyskland for hjelpen, som styrker vårt droneforsvar og er et uttrykk for tett dansk-tysk samarbeid. Sammen står vi sterkere, skriver forsvarsminister Troels Lund Poulsen på X.

    Det oppgis ikke akkurat hva det er Tyskland gir Danmark, men det danske forsvarsdepartementet skriver på X at det skal bidra til å styrke sikkerheten på EU-toppmøtet i København til uka.

    Det har vært en rekke hendelser med ulovlig og uregelmessig droneflygning i Danmark den siste uka, senest lørdag, da det ble observert droner ved flere militære anlegg, blant dem landets største militærflyplass.

    Det er uklart hvem som står bak, men danske myndigheter har beskrevet det som en «profesjonell» aktør.

    Også Sverige og Ukraina har tilbudt seg å hjelpe Danmark med droneforsvaret, skriver Ritzau.

    Se artikkel
  • Global studie: Ingen effekt av tiltak mot overvekt i barns første leveår

    Norske forskere er skuffet etter at en studie med 9000 smårollinger fra ti land viste at tiltak for å forebygge overvekt hos barna, ikke fungerte.

    Overvekt hos barn og unge er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) nå en global helsekrise. De siste tiårene er det blitt mer oppmerksomhet rundt tiltak de to første leveårene, da vaner skapes og grunnlaget legges. Forskning har vist at en høy kroppsmasseindeks (KMI) i spedbarnstiden øker risikoen for overvekt gjennom livet.

    – Om vi skal forebygge overvekt tidlig, har vi tenkt at det er foreldrene vi må rette oss mot i barnets første leveår, sier professor Nina Cecilie Øverby ved UiA til NTB.

    Hun leder Senter for mat og ernæring i et livsløpsperspektiv, som i flere år har forsket på hvordan det kan legges til rette for et godt kosthold hos smårollingene.

    Den store internasjonale studien TOPCHILD, der Universitetet i Agder har deltatt, viser derimot at tiltak rettet mot foreldre i barnas to første leveår, ikke har noe særlig effekt på barnas vekt. Studien er ledet fra Australia, der en av fire femåringer er overvektige eller har fedme.

    I studien fant forskerne generelt sett ingen effekt av foreldrerettede tiltak på kosthold og fysisk aktivitet. Den eneste forskjellen de klarte å måle, var at barna til foreldre som deltok i tiltak, hadde ti minutter mindre skjermtid.

    Må sterkere lut til

    Studien er nylig publisert i The Lancet Det er hentet inn data fra 17 nasjonale studier, som omfatter totalt 9000 barn fra ti land.

    Tre av studiene er fra Norge. Tiltakene i de norske studiene var basert på myndighetenes anbefalinger om ernæring, aktivitet og skjermtid. Øverby understreker at tiltakene aldri handlet om å slanke småbarna. Det ble brukt tiltak som videokurs for foreldre om hva som er viktig for at barn skal få gode matvaner.

    – Målet var å få til sunt kosthold for å fremme god vekst og utvikling, sier hun.

    Positive kostholdsendringer ble oppnådd, men tiltakene ga ikke noe nevneverdig utslag på vekten hos barna.

    – Forskjellen var 0,01 enheter på KMI-skalaen, altså ingen forskjell, sier Øverby.

    – Dette er en beskjed til forskningsverdenen og myndighetene om at vi må tenke og gjøre ting annerledes dersom målet er å påvirke barnas vektutvikling. Det må sterkere lut til, sier hun.

    Vil ha en systemendring

    Barns biologi er mest påvirkelig i tidlig alder, før overvekt eller fedme utvikler seg. Siden vaner dannes tidlig i livet, er de første årene viktige. Likevel vet vi fortsatt lite om hvilke tidlige tiltak som er effektive for å redusere fedme hos barn, og hvilke tiltak som kan være spesielt gode for ulike befolkningsgrupper.

    Øverby sier det er behov for tiltak som ikke er så avhengig av foreldrenes tid og innsats.

    Forskerne i studien mener resultatene viser at det er viktigere å endre systemet rundt foreldrene, fremfor å kun gi kunnskap og informasjon til den enkelte familie.

    De nevner tiltak som retter seg mot kosthold i barnehager og skoler, og å ha opplæring om kosthold som en del av innholdet på helsestasjoner.

    Det innebærer også tiltak som strengere regler for reklame for usunn mat rettet mot barn, og at det skal være billigere å kjøpe sunn mat i butikkene.

    Global krise

    Overvekt hos barn og unge er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) nå en global helsekrise. For første gang er det flere overvektige enn undervektige i alderen 5–19 år. Rundt 37 millioner barn under fem år lever med overvekt og fedme. Innen 2050 regner WHO med at nær 60 prosent av voksne og en tredel av verdens barn vil være overvektige.

    Allerede i 2011 så amerikanske forskere nærmere på tiltak fra fødselen av. Konklusjonen var at komplekse, atferdsrettede tiltak tidlig i livet har potensial for å forebygge fedme på lang sikt. USA hadde da sett dobling av overvektige barn mellom 3 og 5 år over 30 år.

    – Fedme begynner ofte i barnesengen, og det samme bør tiltakene for å bekjempe den, skrev USAs Institute of Medicine.

    Kan bli varig

    – I motsetning til den vanlige oppfatningen om at lubne babyer er sunne babyer, som naturlig vil vokse fra babyfettet, har overvekt en tendens til å vedvare, sa professor Leann Birch ved Pennsylvania State University til det medisinske tidsskriftet BMJ.

    I 2015 kom spesifikke anbefalinger for aldersgruppen 0–2 år inn i de amerikanske kostrådene. I Norge gjelder kostrådene bare fra 2 år og oppover, men arbeidet er godt i gang med en ny nasjonal, faglig retningslinje for kosthold og ernæring for friske, fullbårne barn fra fødsel og opptil to år.

    I kostrådene per nå står det at barn under tre år ikke bør ha mat eller drikke med tilsatt sukker eller søtstoff. Mat- og drikketilbud for barn under 1 år bør være i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

    Se artikkel
  • Ukraina: Minst fire drept i russiske angrep – skal ha sendt 500 droner

    Minst fire personer er drept og mange meldes såret i et omfattende russisk angrep mot Ukraina. 500 droner og mer enn 40 raketter ble brukt, ifølge Ukraina.

    President Volodymyr Zelenskyj omtaler angrepet som massivt, og skriver på Telegram at det varte i mer enn tolv timer.

    – Brutale angrep, kalkulert og målrettet terror mot vanlige byer – nesten 500 angrepsdroner og mer enn 30 raketter, skriver Zelenskyj.

    Minst fire personer er drept i Kyiv, ifølge Tymur Tkatsjenko, som leder hovedstadens militæradministrasjon. En tolv år gammel jente skal være blant dem.

    Det kan bli oppdaget flere døde i takt med lete- og redningsarbeid, skriver Tkatsjenko.

    – Moskva ønsker å fortsette å kjempe og drepe og fortjener kun det tøffeste presset fra verden, skriver Zelenskyj.

    Stort angrep

    I regionen rundt hovedstaden er minst 27 såret, ifølge Mykola Kalatsjnyk, som leder militæradministrasjonen regionen.

    Angrepet beskrives som ett av de største mot hovedstaden siden fullskalainvasjonen i 2022. Droner fløy over byen og regionen rundt hovedstaden, og luftvernilden kunne høres i natten.

    Noen av innbyggerne søkte tilflukt i metrostasjoner dypt under bakken. Uavhengige observatører sier nattens angrep er et av de kraftigste mot Kyiv siden Russlands fullskalainvasjon for drøyt tre og et halvt år siden.

    Flere regioner

    Flyalarmen gikk i flere regioner i landet i løpet av natten, og også i Zaporizjzja-regionen sør i landet er det mange sårede, ifølge guvernør Ivan Fedorov.

    Ifølge ham er minst 27 såret i angrep flere steder i regionen, og ni boliger og 14 blokker er skadet. For tre av de sårede er tilstanden alvorlig, skriver han på Telegram.

    Også utenriksminister Andrij Sybiha omtaler angrepet som massivt.

    – Igjen har hundrevis av droner og raketter ødelagt boligblokker og forårsaket sivile tap, skriver han på X.

    Polske fly på vingene

    Som følge av angrepet har Polen sendt kampfly på vingene og satt det bakkebaserte luftforsvaret i høy beredskap. Tiltaket er preventivt og ment å sikre polsk luftform og innbyggere, særlig i grenseområder, ifølge det polske militæret.

    Russland må straffes hardere økonomisk for angrepene, sier Zelenskyjs stabssjef Andrij Jermak.

    – Nok en gang blir boliger og infrastruktur rammet. Nok en gang er det krig mot sivile. Det vil bli et svar på disse handlingene, men Vestens økonomiske slag mot Russland må også bli sterkere, sier Jermak.

    Se artikkel
  • Polske og allierte fly på vingene under angrep mot Ukraina

    Polen og flere allierte har sendt fly på vingene i forbindelse med et angrep mot Ukraina, opplyser det polske militæret. Deler av Polens luftrom ble stengt.

    – Fly er mobilisert, mens bakebaserte luftforsvarssystemer og radarsystemer er satt i høyeste beredskap, skriver det polske forsvarets operative kommando på X.

    Målet med å sende fly på vingene er forebyggende og skal sikre luftrommet i områder som grenser opp mot området som trues, heter det videre i uttalelsen.

    Luftrommet nær de polske byene Lublin og Rzeszow er stengt fram til minst klokken 6 søndag morgen som følge av «ikke-planlagt aktivitet knyttet til å ivareta rikets sikkerhet», ifølge nettstedet Flightradar24.

    I løpet av den mer enn tre og et halvt år lange krigen i nabolandet, har Polen sendt opp sine fly en rekke ganger, som regel i forbindelse med russiske angrep mot de vestlige delene av Ukraina.

    Det er ikke kommet meldinger om krenkelser av polsk luftrom under angrepet natt til søndag.

    Se artikkel
  • Jaguar Land Rover får statlig lånehjelp etter nettangrep

    Britiske myndigheter stiller med lånegaranti verdt 1,5 milliarder pund for Jaguar Land Rover etter at bilprodusenten ble utsatt for et alvorlig nettangrep.

    Selskapet opplyste 2. september at de hadde blitt angrepet av hackere, noe som førte til produksjonsstans ved fabrikkene i Storbritannia. Torsdag opplyste bilprodusentene at datasystemene delvis er oppe igjen, men at produksjonen vil være nedstengt til 1. oktober, kanskje lenger.

    Regjeringen har kunngjort at de vil stille med en lånegaranti som «forventes å frigjøre opptil 1,5 millioner pund som kan sikre leverandørkjeden». Beløpet tilsvarer rundt 20 milliarder kroner.

    Garantien innebærer ikke staten selv låner penger til Jaguar Land Rover, som eies av indiske Tata Motors. I stedet garanterer et statlig kredittbyrå for et banklån som skal betales ned over fem år.

    I tillegg til å skape sikkerhet for leverandørene, skal garantien bidra til å sikre arbeidsplasser i Storbritannia, sier handelsminister Peter Kyle.

    – Dette var ikke bare et angrep på en ikonisk, britisk merkevare, men på vår verdensledende bilindustri og mennene og kvinnene som tjener til livets opphold der, sier han.

    Se artikkel
  • Jaguar Land Rover får statlig lånehjelp etter nettangrep

    Britiske myndigheter stiller med lånegaranti verdt 1,5 milliarder pund for Jaguar Land Rover etter at bilprodusenten ble utsatt for et alvorlig nettangrep.

    Selskapet opplyste 2. september at de hadde blitt angrepet av hackere, noe som førte til produksjonsstans ved fabrikkene i Storbritannia. Torsdag opplyste bilprodusentene at datasystemene delvis er oppe igjen, men at produksjonen vil være nedstengt til 1. oktober, kanskje lenger.

    Regjeringen har kunngjort at de vil stille med en lånegaranti som «forventes å frigjøre opptil 1,5 millioner pund som kan sikre leverandørkjeden». Beløpet tilsvarer rundt 20 milliarder kroner.

    Garantien innebærer ikke staten selv låner penger til Jaguar Land Rover, som eies av indiske Tata Motors. I stedet garanterer et statlig kredittbyrå for et banklån som skal betales ned over fem år.

    I tillegg til å skape sikkerhet for leverandørene, skal garantien bidra til å sikre arbeidsplasser i Storbritannia, sier handelsminister Peter Kyle.

    – Dette var ikke bare et angrep på en ikonisk, britisk merkevare, men på vår verdensledende bilindustri og mennene og kvinnene som tjener til livets opphold der, sier han.

    Se artikkel
  • Zürich-beboere stemmer over strenge regler for løvblåsere

    Sveitsere stemmer over både stort og smått, og søndag holdes det folkeavstemning i Zürich om nye og strengere regler for løvsugere og -blåsere.

    I kampen mot forurensende støv og støy vil byens myndigheter forby bensindrevne løvblåsere og løvsugere. I fremtiden skal bare elektriske varianter kunne benyttes, men heller ikke for dem er det fritt fram.

    Myndighetene vil kun tillate at apparatene brukes i månedene oktober til desember. Utenom denne perioden, kan løvblåseren bare hentes fram i helt spesielle tilfeller.

    Motstandere av forbudet mener det vil være «et uttrykk for en meningsløs og samfunnsskadelig forbudskultur». I byens informasjonsbrosjyre til innbyggerne påpeker motstanderne også at dagens bøter for overdreven støy burde være nok.

    De lokale myndighetene mener på sin side at løvblåserne og -sugerne ikke bare bråker, men også sprer bakterier og fint støv.

    Se artikkel

Hva skjer fremover?