Populære søk:

Hjem

Tryggere samfunn
Bedre velferd
Renere miljø
Bedre utdanning
Sterkere næringsliv
Bedre helse
Enklere hverdag
– med teknologi
Medlemsprat?

  • Nato krever fart på europeisk våpenproduksjon

    Natos generalsekretær Mark Rutte vil legge press på europeisk våpenindustri for å få fart på investeringer og produksjon, skriver Financial Times.

    I neste uke møter Rutte representanter for en rekke av Europas største våpenprodusenter. Rheinmetall, Safran, Airbus, Saab, MBDA og Leonardo er blant dem som ventes å delta.

    Ruttes budskap er at de raskt må øke både investeringer og produksjon slik at dette kan kunngjøres på Natos toppmøte i Ankara i juli, sier kilder til Financial Times.

    Før møtet har Nato bedt selskapene om å dele informasjon om investeringer og produksjonsevne, med særlig fokus på luftforsvar og langdistanseraketter.

    Ingen av selskapene har villet bekrefte at de kommer til å gjøre dette.

    Rutte håper at et løfte fra europeisk våpenindustri om å trappe opp investeringer og produksjon skal blidgjøre president Donald Trump, som ble rasende over Natos manglende støtte til USAs angrepskrig mot Iran.

    På fjorårets Nato-toppmøte ble medlemslandene enige om å etterkomme Trumps oppfordring om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.

    Å fokusere på økt våpenproduksjon vil demonstrere virkningen av Trumps oppfordring og la ham ta æren, sier kilder i Nato.

    – Det handler om å få økningen i forsvarsutgifter til å se mer reell ut, sier en kilde.

    Se artikkel

  • Rakettene er Ukrainas akilleshæl

    Ukraina kan skyte ned hundrevis av russiske droner hver natt, men de langt farligere rakettene utgjør et stort problem.

    Torsdagens kraftige angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv, har blottlagt en av luftforsvarets store utfordringer.

    Mer enn fire år etter at Russland innledet sin angrepskrig, har Ukraina gjort seg bemerket blant andre militærmakter for sin kamp mot de mindre dronene. Krigen utkjempes i stor grad med droner som er vanskelige å oppdage, men lettere å skyte ned.

    De store og kraftige rakettene, er derimot vanskeligere å stanse.

    24 drept

    I løpet av de sju timene Russland angrep hovedstaden Kyiv torsdag, sendte Russland 675 droner og 56 raketter. Ukrainas droneforsvar skjøt ned de langt fleste dronene – kun 22 slapp gjennom. Det gjorde også 15 raketter, ifølge ukrainske myndigheter.

    For å skyte ned rakettene er Ukraina avhengig av støtte fra andre land. Det effektive amerikanske luftvernsystemet Patriot bruker ammunisjon som koster nær 40 millioner kroner per stykk – og det kan være behov for flere av dem for å skyte ned en enkelt ballistisk rakett. USA produserer kun 600 slike i året.

    I fjor sommer gikk Norge sammen med Tyskland for å donere to Patriot-systemer fra lagre til Ukraina, for så å kjøpe nye fra USA.

    Gjennom det såkalte PURL-programmet (Prioritised Ukraine Requirements List) får Ukraina penger fra Norge, Tyskland, Nederland og Danmark for å kjøpe de kritisk viktige Patriot-rakettene PAC-2 og PAC-3 fra USA.

    Ønsker fortgang

    I tillegg til at krigen i Midtøsten har ført til stans i de USA-ledede samtalene mellom Russland og Ukraina, så har de også skapt forsyningsproblemer for dem. Det er innført rasjonering på luftvernskyts.

    I samtaler med allierte kan det forhandles om så få som 5–10 raketter om gangen for vestlige våpensystemer som Patriot, sa Zelenskyj.

    Han sier landene i Midtøsten brukte 800 luftvernraketter av typen Pac-3 for å skyte ned iranske droner, og bemerket at Ukraina aldri hadde hatt så mange av den typen luftvernskyts. Beholdningen av luftvernskyts er lav, sier han.

    Storbritannias forsvarsminister John Healey sa i etterkant av angrepet at han hadde instruert byråkratiet til å sørge for raskere levering av nye luftvern- og antidronesystemer til Ukraina.

    Se artikkel

  • Økonom: – Frontfagsmodellen er i konflikt med inflasjonsmålet

    Flere økonomer mener frontfagsmodellen spenner bein for Norges Bank og frykter unødvendig høy arbeidsledighet, skriver Dagens Næringsliv.

    – Modellen er i konflikt med inflasjonsmålet, og da får vi situasjonen i dag, sier Martin Blomhoff Holm, som er økonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

    Holm mener modellen, der konkurranseutsatt industri forhandler lønn først og setter normen for resten av arbeidslivet, ikke fungerer som opprinnelig tenkt. Da modellen ble opprettet, ble oljenæringen holdt utenfor utvalget, slik at svingninger i råvareprisen ikke skulle påvirke lønnsdannelsen i hele industrien, understreker Holm overfor Dagens Næringsliv.

    – Men det er ikke nok som er holdt utenfor. Vi får litt samme effekt når verkstedsnæringen er såpass viktig, sier økonomen.

    Han advarer og sier at i verste fall risikerer vi på et tidspunkt høyere arbeidsledighet i sektorer som ikke tåler høy lønnsvekst og høy rente.

    Også økonomiprofessor Klaus Mohn Universitetet i Stavanger mener frontfagsmodellen har tillatt oljeprisen å smitte over på lønns- og kostnadsvekst.

    – Vi risikerer at inflasjonen fester seg på grunn av disse mekanismene som er knyttet til lønnsdannelsen. Hvis oljeprisen forblir høy, har vi heller ikke utsikter til snarlig rentenedgang, sier Mohn til DN.

    Se artikkel

  • Taiwan sier USAs våpensalg er avgjørende for fred i regionen

    Etter at Donald Trump sådde usikkerhet om et omfattende våpensalg til Taiwan, sier øyas ledelse at amerikanske våpenleveranser er viktig for freden i regionen.

    – USAs salg av våpen til Taiwan har alltid vært en hjørnestein for regional fred og stabilitet og er noe som er bekreftet av amerikansk lov, sier Taiwans viseutenriksminister Chen Ming-chi lørdag.

    Til journalister i hovedstaden Taipei sier han at Taiwan vil fortsette å kommunisere med USA og forstå situasjonen fra deres side med tanke på hva som skjer med videre våpensalg.

    Etter et statsbesøk i Beijing sa Trump fredag at han ikke har bestemt seg for om han vil gå videre med salget. Det skapte ytterligere usikkerhet om amerikanske støtte til den demokratisk styrte øya.

    Washington er bundet av Taiwan-relasjonsloven til å forsyne øya med forsvarsutstyr.

    En talsperson for Taiwans president Lai Ching-te sier søndag at de er takknemlige for USAs langvarige støtte for fred og stabilitet.

    – Våpensalg er ikke bare en del av USAs sikkerhetspolitiske forpliktelser overfor Taiwan, men står som en felles avskrekking mot regionale trusler, sier talsperson Karen Kuo i en uttalelse.

    Trump-administrasjonen godkjente et våpensalg til Taiwan verdt 11 milliarder dollar i desember i fjor. En annen pakke verdt rundt 14 milliarder dollar venter fortsatt på godkjenning fra Trump.

    – Det er et veldig godt forhandlingskort for oss, for å være ærlig. Det er mange våpen, uttalte Trump til Fox News, og refererte til våpenpakken.

    Lovgivere på både den republikanske og demokratiske siden av amerikansk politikk har oppfordret Trump-administrasjonen til å fortsette våpensalget til Taiwan.

    Taiwan – også omtalt som Republikken Kina – har vært selvstyrt siden nasjonalistene flyktet dit etter nederlaget i den kinesiske borgerkrigen i 1949. Fastlands-Kina – den kommunistiske folkerepublikken som styres av seierherrene fra borgerkrigen – anser Taiwan som sitt.

    Se artikkel

  • Trump: IS' nestkommanderende er «eliminert»

    Abu-Bilal al-Minuki, nestkommanderende for ekstremistgruppen IS, er «eliminert», sier USAs president Donald Trump.

    Trump skriver på Truth Social at han ga amerikanske og nigerianske styrker ordre om å gjennomføre en aksjon mot al-Minuki.

    – Helt feilfritt har de gjennomført en nøye planlagt og svært kompleks operasjon for å fjerne en av verdens mest aktive terrorister fra slagmarken, skriver den amerikanske presidenten.

    Nigerias president Bola Tinubu bekrefter angrepet og at al-Minuki er drept.

    – I nært samarbeid med USA utførte nigerianske styrker en dristig felles operasjon som påførte Den islamske staten store tap, uttaler Tinubu.

    Ifølge både Trump og Tinubu ble al-Minuki drept i løpet av natten. Ingen av partene har delt noen detaljer rundt operasjonen offentlig.

    – Han trodde han kunne gjemme seg i Afrika, men ante ikke at vi har kilder som har holdt oss orientert om hva han foretok seg. Han kan ikke lenger terrorisere afrikanere eller bidra til å planlegge operasjoner rettet mot amerikanere, fortsetter Trump i sin uttalelse på Truth Social.

    Trump takker Nigerias regjering for samarbeidet og sier drapet på al-Minukis svekker IS betraktelig.

    Se artikkel

  • UD om angrep mot FN-bil i Ukraina: – Helt uakseptabelt

    En bil i en FN-kolonne med nødhjelp ble truffet av en drone sør i Ukraina torsdag. – Helt uakseptabelt, skriver det norske Utenriksdepartementet.

    Ingen ble såret i hendelsen i Kherson fylke.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj beskylder Russland for å med vilje ha hatt bilen som mål, ifølge nyhetsbyrået AFP. Også norsk UD mener landet sto bak.

    – Det er helt uakseptabelt at et tydelig merket FN-kjøretøy ble truffet av russiske droner i Kherson i går. Sivile og hjelpearbeidere er ikke mål og må beskyttes, ikke angripes. Russlands ulovlige krig mot Ukraina må ta slutt, skriver departementet på X fredag.

    FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) har lagt ut en video av det som skal være en drone, treffer en bil i deres kolonne.

    FN-kolonnen var på vei til Ostriv, et område som ikke har fått forsyninger på lang tid, ifølge Andrea De Dominico, Ochas leder i Ukraina. FN-arbeiderne klarte å få levert hjelpen, men ble også angrepet med drone en gang til under oppdraget og ble evakuert, opplyser han.

    De Dominico sier han ikke vet hvem som sto bak angrepene, men legger til at både russiske og ukrainske militære var varslet, og at lokale myndigheter var med på oppdraget.

    Se artikkel

  • Tilbakegang i russisk økonomi

    Russlands økonomi krympet med 0,2 prosent i årets første kvartal, ifølge landets statistikkbyrå.

    For første gang på tre år melder Russlands statlige statistikkbyrå Rosstat om nedgang i den russiske økonomien. På samme tid i fjor meldte de om en vekst på 1,4 prosent.

    Tidligere denne uken kuttet Russland prognosene for 2026 fra 1,3 til 0,4 prosent. Det er krigen i Ukraina som tømmer økonomien, driver opp inflasjonen og fører til mangel på arbeidskraft i ikke-militære sektorer.

    Den russiske sentralbanken mener reduksjonen kan skyldes kraftige snøfall i januar og februar som utsatte byggeprosjekter og dempet konsumet.

    De offisielle tallene viser likevel ikke hele bildet. Siviløkonom og NMBU-professor Ole Gjøberg sa til NTB i mars at Moskvabørsen hadde falt med 42 prosent siden høsten 2021.

    – Russlands økonomi er ikke bærekraftig, konkluderte han da.

    Lånerenten i Russland ligger på rundt 16 prosent, noe som ifølge eksperter kan tyde på en langt høyere inflasjon enn hva de offisielle tallene tilsier. Bankene er pålagt å låne ut penger fra russiske småsparere til forsvarsindustrien, men da til en langt lavere rente. Det skaper spørsmål om banker kan gå konkurs hvis russerne vil ta ut pengene sine.

    Russlands viktigste inntekter har lenge vært oljeeksport, men denne har vært rammet av målrettede droneangrep fra Ukraina, langt inne i landet. De har satt raffinerier, havner, rørledninger og annen infrastruktur i brann og gjort at inntektene har falt.

    Så langt i år er Russlands budsjettunderskudd allerede oversteget budsjettet for hele år, tilsvarende rundt 60 milliarder dollar, noe som utgjør nær 2 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

    Se artikkel

  • Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,28 kroner per kWh lørdag

    I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,28 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,41 kroner.

    Lørdagens snittpris per kWh er 1,4 øre lavere enn fredag og 81,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Lørdagens snittpris per kWh er 1,4 øre lavere enn fredag og 81,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Med en minstepris på 1,16 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

    For tre år siden var maksprisen 89,6 øre per kWh og snittprisen var 64,7 øre.

    Maksprisen lørdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 3,1 øre lavere enn fredag og 81,009 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.

    90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,6 øre.

    Minsteprisen blir på 1,16 kroner per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

    Se artikkel

  • Nord-Norge: Snittpris for strøm på 24,20 øre per kWh lørdag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 24,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 27,6 øre.

    Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre høyere enn fredag og 18,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre høyere enn fredag og 18,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Med en makspris på 27,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

    For tre år siden var maksprisen 28,9 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

    Maksprisen lørdag på 27,6 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 2,4 øre høyere enn fredag og 13,1 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 45,5 øre.

    90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 22,6 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

    Se artikkel

  • Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,01 kroner per kWh lørdag

    I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,007 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,26 kroner.

    Lørdagens snittpris per kWh er 3,4 øre lavere enn fredag og 93,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Lørdagens snittpris per kWh er 3,4 øre lavere enn fredag og 93,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Med en minstepris på 66,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

    For tre år siden var maksprisen 28,9 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

    Maksprisen lørdag på 1,26 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,4 øre lavere enn fredag og 1,046 kroner høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,8 kroner.

    90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,26 kroner, dekkes 46,3 øre.

    Minsteprisen blir på 66,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

    Se artikkel

15. mai 2026

Ledig stilling: Prosjektkoordinator – KI og nordisk samarbeid

8. mai 2026

TEK Norge fyller hundre år – bli med og fortell historien
Catherine Janson i Politiets IT-enhet presenterer under forum for offentlige anskaffelser hos TEK Norge

4. mai 2026

Norsk politi sender etterforskere gjennom 18 systemer for å løse én sak

4. mai 2026

DFØ jobber for å gjøre det offentlige til en attraktiv kunde – og trekke flere tilbydere til kontraktene
Se flere nyheter

Kommende arrangementer:

Connect: Data Center x Construction 2026

20.05.26

Les mer

TEK Norges årskonferanse 2026

26.05.26

Les mer

Lansering av KI til tusen med Ringerike Næringsforening

28.05.26

Les mer

☀️ EdTech sommeravslutning hos Cappelen Damm

09.06.26

Les mer

TEK Norge og medlemmer på Kongsberg Agenda!

10.06.26

Les mer

Nordic Edtech Summit

09.09.26

Les mer

Møteplasser:

Bransjeinnsikt og rapporter:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Prinsens gate 22, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om TEK Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer