Skal Ola (13) få klem eller kjeft? Kommunenes systemer vet hva elevene trenger, men lærerne får ikke lov til å vite det. 

Hva trenger Ola? 

Mandag morgen. Ola på 13 år er 20 minutter sen til første time. Skal læreren gi kjeft, eller en klem? 

Oslo kommune har egentlig svaret. Men læreren vet ingenting. Systemene snakker ikke sammen. Personvernhensyn, juridiske vurderinger og organisatoriske siloer står i veien.  

Det ikke læreren vet, er at barnevernet tok Ola inn i helgen, og gutten kom hjem sent søndag kveld.   

– Bare tenk om det det kunne stått et digitalt hjerte ved siden av Ola sitt navn mandag morgen. Ingen utlevering av sensitive opplysninger, bare bedre oppfølging og mindre utenforskap, sier Torstein Harildstad.  

Harildstad har knapt rukket å flytte inn på sitt nye kontor som direktør for Oslo kommunes nye digitaliseringsetat.  

På TEK Norges forum for offentlige anskaffelser tidligere denne uken kunne Christopher Hoff i TEK Norge fortelle at over halvparten av norske offentlige virksomheter bruker kunstig intelligens daglig, men bare én av fire klarer å omsette det til reelle kostnadsbesparelser. 

Vi har penger men mangler verktøy 

Tallene fra IT i praksis 2025 viser at bare en av fem offentlige virksomheter lykkes med gevinstrealisering.  

Vi investerer milliarder i nye systemer, men mangler verktøy og metoder for å realisere verdien. I samme undersøkelse kommer det også frem at snaue 30 % har en helhetlig metodikk for å hente ut gevinstene som digitaliseringen lover. 

Dette er til tross for at Norge har de beste forutsetningene for digitalisering. Vi har store datamengder, høy digital modenhet og en befolkning med stor tillit til myndighetene.  

Kjenn ditt problem 

Innlederne under forumet kunne understreke at det ikke er digitaliseringen som svikter, men forventningen om at teknologi skal gi umiddelbar frigjøring av kapasitet uten at noen må ta vanskelige prioriteringsbeslutninger om hva som faktisk skal gjøres.  

Harildstad i Oslo kommune var tydelig: 

Når du leser i øverste del i alle evalueringsprosjektene, så står det: Manglende ledelse.

Det handler om motet til å ta juristen med opp i sandkassa, og la domeneekspertene og ingeniørene sitte i samme rom lenge nok til at konflikten oppstår og løses. Når du skal lage noe vanskelig, må du delegere problemet, ikke oppgaven.  

Mindre detaljer, mer konkurranse  

Avinor beskriver seg som “et teknologiselskap som knytter Norge sammen, og Norge med verden.” Med 51 millioner passasjerer årlig og 710 000 landinger og avganger spiller selskapet en kritisk rolle i norsk infrastruktur. 

Tidligere formulerte Avinor så detaljerte krav i sine anskaffelser at bare to-tre leverandører kunne oppfylle spesifikasjonene. Dette begrenset både konkurranse og innovasjon. 

– Da vi begynte å artikulere problemet heller enn den konkrete oppgaven, åpnet det seg opp, fortalte Abraham Foss, konsernsjef i Avinor. 

– Plutselig kunne 20-30 leverandører være aktuelle. Det ga ikke bare økt konkurranse, men også betydelig kortere leveringstid, sa Foss. 

Monolittiske systemer må brytes opp 

Torstein Harildstad sier hans mål for Oslo kommune er å få ting til å skje. Prosjekter må prøves ut, og initiativene må settes ut i livet. Frykten for å gjøre feil kan ikke være det som hindrer innovasjon og effektivisering, sier han, og legger til; 

– Kommunen sitter på et berg av data som ikke snakker sammen i systemer bygget som monolitter, låst inne i egne siloer.  

Heldigvis har forventningene i markedet endret seg, påpeker Harildstad. – Nå forventes det at løsninger kan brytes opp og kobles sammen med andre systemer, uten at sensitiv informasjon nødvendigvis må deles, sier han.  

Og da muliggjør vi at sånne som Ola får riktig oppfølging fra læreren. 

Kulturdata avslører hva vi tier om 

Tone Ringstad i Culture Intelligence kartlegger kultur med data. Ringstad forteller at verdier styrer handling. Og kulturdata kan gi fart og presisjon i arbeidet mot navngitte mål. 

Deres statistikk viser at de viktigste verdiene i offentlig sektors er samarbeid, tilstedeværelse, rettferdighet og omsorg. Helt nederst på listen ligger risikovilje, økonomisk fokus og vilje til endring. 

–Og her ligger kulturrisikoen, sier Ringdal.  

– Når vi finner at risikovilje mangler, kan vi lage prediktive analyser på hva som må til. Kultur er ikke lenger et diffust fenomen. Det er mulig å putte harde data på det. Uten data blir det de som roper høyest som vinner, sier Ringstad.