Nytt navn, men samme prosjekt – å krige prisene nedover for kundene. Crayon har blitt til SoftwareOne.

På en av de store veggene i Nydalen i Oslo, blir Crayon-skiltet i disse dager skrudd ned.  Selskapet som har vært et norsk eventyr fra start, er nå kjøpt opp av sveitsiske SoftwareOne.

I spissen for den norske delen er Stig Carlsen

Som gode medlemmer av TEK Norge, stiller vi ham et småkritisk men vennlig åpningsspørsmål:

Jarle: De som kjenner Crayon tenker kanskje: dette var gutta på vår side. Den følelsen mister man vel nå?

Stig: Absolutt ikke. Vi er de samme menneskene, vi skal ha med oss de samme kundene, og vi gjør i all hovedsak alt vi gjorde tidligere. Vi får noen tillegg i tjenesteporteføljen, men vi tar med oss alle verdiene fra Crayon. SoftwareOne og Crayon er ganske like, så overgangen til å være en del av SoftwareOne-konsernet blir ikke veldig stor.

SoftwareOne er et sveitsisk børsnotert selskap som har drevet med tilnærmet det samme som Crayon, og har også vært aksjonær i Crayon i lang tid. Samlet er vi nå 13 000 ansatte, og SoftwareOne er en av de globale store aktørene innenfor videresalg av lisenser og skytjenester til virksomheter. Vi representerer nærmere 7 500 softwareprodusenter på global basis – et kraftsenter for å levere software, lisenser og tjenester til kunder.

Hva skiller dere fra konkurrentene?

Vi har en helt unik ekspertise og størrelse rundt det å håndtere lisenser og skyplattformer på vegne av kunden – både rådgivning og teknisk adopsjon i sammenheng. Vi representerer svært mange softwareprodusenter og kan levere bredt, samtidig som vi har en uavhengig rådgiverposisjon. Den kombinasjonen føler vi at vi er litt alene om i markedet.

Hva skjer med den norske organisasjonen i SoftwareOne?

Vi vil være de samme menneskene som før. Vi forventer normal vekst i antall ansatte i  årene fremover, og vi vil få tilgang til flere tjenester fra europeiske og globale leveransesentre – men for den norske organisasjonen vil det ellers være svært få praktiske endringer.

Dere sier dere skal være på kundens side og passe på at de ikke betaler for mer enn de bruker. Men den kampen blir vel tøffere?

Absolutt. Det handler ikke bare om å få prisene ned – det handler like mye om å kjøpe riktig, slik at kundene har de løsningene som faktisk passer dem. Spesielt med skyplattformer er det essensielt at man ikke bruker mer enn man trenger. Og så kommer KI inn for fullt på kostnadssiden. En stund har fokus vært på alle fordelene med KI, og de er åpenbare – men det har også en kostnadsside som mange nå kan få problemer med å holde kontroll på.

Og nå kommer tokens som et nytt kostnadselement oppå det?

Tokens kommer inn som en kostnad, og alle software- og skyplattformleverandørene har KI integrert. Alle lisensmekanismer, inkludert tokens, blir en del av kostnadsbildet. Det å hjelpe kundene med å forstå disse mekanismene blir helt avgjørende fremover.

For de som ikke er kjent med begrepet – hva er egentlig tokens?

Du kan se på tokens som en enhet som brukes til å beregne kostnaden for bruk – et slags tellerskritt. Det er en mekanisme i et slags takstameter fra skyplattformene og KI-leverandørene. Ulike språkmodeller konsumerer tokens på ulike måter, så tokens er et begrep som sier noe om hva kostnaden din som kunde blir når du bruker KI på forskjellige måter.

Geopolitikken kommer også sterkt inn nå. Hvordan snakker kundene deres om avhengighet av utenlandsk teknologi?

Dette har vært på agendaen en god stund. Uavhengighet av amerikanske leverandører har lenge vært tema – primært av kostnads- eller datainnsynsgrunner. Men med den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa kommer det ytterligere forhold inn. Kundene er i litt ulike situasjoner, men det å ha en plan for å være mer uavhengig av amerikanske leverandører – enten ved at dataproduksjonen skjer på europeisk eller norsk jord, eller ved å ha kontroll på hvilket innsyn amerikanske selskaper har i norske virksomheters data – er veldig høyt på agendaen. Samtidig må man være realist: amerikanske software- og skyselskaper er dominerende i IT-bransjen. Dette handler om å finne fornuftige kompromisser. Vi opplever også at de store amerikanske aktørene har en proaktiv tilnærming og ønsker å bidra til gode løsninger.

Si litt om din bakgrunn og veien frem til topplederjobben i SoftwareOne Norge.

Jeg har vært over 30 år i IT-bransjen, med de første seks årene i IBM. Jeg begynte i Crayon i 2004 som ansatt nummer 22. Etter noen år ute i et annet selskap kom jeg tilbake i 2014 i som leder for et selskap som ble kjøpt at Crayon i 2019, og som ble fusjonert inn i 2025 samtidig som jeg tok over som leder for Crayon AS.  Jeg har hatt gleden av å jobbe i Crayon-sfæren i mer enn 16 år, og det har vært en utrolig reise å se selskapet vokse fra et lite norsk selskap til den globale kjempen vi nå er en del av.

Hva er det viktigste politikken kan gjøre for techbransjen og næringslivet generelt?

Vi er i en situasjon i Norge nå hvor problemstillingene rundt geopolitisk avhengighet og amerikanske leverandører er mer aktuelle enn noen gang. Norske bedrifter og offentlige organisasjoner er nødt til å ta noen veivalg veldig snart. Vi lever i et forholdsvis trygt samfunn her i Norge, men utviklingen i Europa tilsier at vi må eksekverere mye raskere enn tidligere. Politikerne må også på banen slik at dette kommer høyt nok på agendaen.

Hvis du var finansminister for en dag – hva ville du gjort først?

Jeg ville oppfordret alle private og offentlige virksomheter til å få på plass en plan for hvor hver enkelt bedrift står avhengighetsmessig overfor  sine utenlandske IT leverander aktører, samt gjøre en utredning på hva det vil  kreve å ha løsninger på plass. Det ville vært det viktigste grepet.