Mye fungerer godt i Norge, men for å forberede oss på tøffere tider, må vi tenke og handle annerledes. Vi må konkurrere i et globalt teknologikappløp, og samtidig sikre norske verdier, arbeidsplasser og vår evne til omstilling.
Våre medlemsbedrifter investerer store summer hvert år i løsninger som skal stå seg over tid. Disse investeringene er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og sikkerhet og forsvar, en mer effektiv offentlig sektor.
Derfor er dette våre viktigste saker:
Norge sakker akterut på innovasjon. Vår egen undersøkelse viser at Norge ligger dårlig an i utviklingen og bruken av kunstig intelligens, og EU-kommisjonens nyeste innovasjonsrapport plasserer Norge nederst i Norden. Konsekvensen er at norske innbyggere og virksomheter ikke fullt ut får ta del i verdien teknologien kan skape. Talentene finnes her, og ideene finnes.
Men vekst krever bedre rammer. Skatteletter, kapitaltilgang og oppskalering må prioriteres. Uten slike grep vil innovasjon stagnere ytterligere, og norske selskaper flytter ut før de får mulighet til å vokse hjemme.
TEK Norge mener at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, som økt digitalisering, økt kompetanse, økte investeringer i start-up og at flere bedrifter er i stand til å eksportere teknologiske produkter og tjenester fra Norge.
Norge gjør nå historisk store investeringer i forsvar. Vi mener at en betydelig andel av den økte forsvarsbevilgningen – 1,5 prosent av BNP – må settes av til å styrke cybersikkerhet, infrastruktur og samfunnets motstandskraft. En større del av disse midlene må derfor brukes til å styrke sivil beredskap og næringslivets kapasitet.
Offentlig-privat samarbeid er avgjørende for at vi skal kunne bygge opp nasjonal motstandsdyktighet, særlig innen digital sikkerhet. Her etterlyser vi en tydelig plan og tiltak for å bygge digital suverenitet, steg for steg. Norge må ta initiativ til et mer omfattende samarbeid i Norden, EU, FN og NATO for å styrke cybersikkerheten.
Men for å lykkes med dette, er Norge avhengig av en god og robust digital infrastruktur i hele landet. Det er også viktig for bosetting og næringsvirksomhet, for datasikkerhet og for å nå andre viktige politiske mål.
Derfor må vi fortsette å investere, vedlikeholde og bygge ut digital infrastruktur i form av fiber, mobilnett og datasenter. Det offentlige må sikre finansiering der det ikke er kommersielt lønnsomt for private aktører.
TEK Norge har mål om at alle norske innbyggere og bedrifter må få tilgang til høyhastighetsinternett på 1Gbps innen 2030 og vi har tatt initiativ til at Stortinget skal vedta en egen langtidsplan for den digitale infrastrukturen på linje med nasjonal transportplan.
Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Samtidig faller søkertallene til IKT-utdanninger med 25 % siste året, og søknadene til lærerstudier med realfag har sunket med 60 % de siste 5 årene. Dette skjer samtidig som både regjeringen og næringslivet peker på at teknologi og digitalisering som nøkkelen til fremtidig vekst. Her svikter vi.
Utdanningsløp må moderniseres, og kobles tettere til innovasjon og arbeidsliv. Hvis vi ikke klarer å styrke teknologiutdanningen, setter vi fremtidens velferd på spill.
TEK Norge mener at vi både må øke antall studieplasser, og etablere et større samarbeid mellom næringsliv og akademia.
TEK Norge tar til orde for å endre hvordan vi snakker om og bruker konsulenter.
Det er ikke et problem at Norge bruker konsulenter – det er et problem at vi har bygget et regelverk og et politisk narrativ som gjør det vanskelig å bruke dem effektivt.
Sannheten er at Norge mangler folk i arbeidslivet. Da må vi dele på kunnskap og ekspertise. Alle kan ikke gjøre alt. Norge er avhengige av IKT-arbeidere, rådgivere og konsulenter for å sikre landet, bygge konkurransekraft, lykkes med det grønne skiftet, sørge for en effektiv offentlig sektor og et sterkt totalforsvar. Konsulentene er en svært viktig innsatsfaktor i dette.
I debatten om konsulentbruk i offentlig sektor skapes det et karikert bilde om en gruppe som driver godt betalt lobbyvirksomhet på det offentliges regning og lite annet. Sannheten er en helt annen. Finans Norge (2025) oppgir at 93 % av deres medlemsbedrifter har behov for mer teknologikompetanse de neste 2-3 årene.
Samtidig må staten bli langt flinkere til å åpne dørene for nyutdannede. I dag stenges de ute fra mange statlige IKT-prosjekter – kun seniorer slipper til. Dette er kortsiktig, uansvarlig og skadelig for rekruttering.
Kunstig intelligens (KI) har endret, og vil fortsette å endre, vår hverdag på måter vi knapt kan forestille oss. Potensialet er enormt, men veien dit er usikker og full av utfordringer. Vi trenger politikere, myndigheter og et næringsliv som forstår hva man skal bruke KI til og hvordan bruken best skal reguleres.
Regjeringens KI-milliard er et godt utgangspunkt, men ikke tilstrekkelig. Vi mener det trengs én milliard kroner i året over fem år for å skape det taktskiftet Norge trenger. Det må særlig satses på anvendt KI i norske virksomheter, og på å bygge den digitale grunnmuren for KI.
Gjennom Norsk datasenterindustri, som er tilknyttet TEK Norge, jobber vi for bedre rammevilkår for bransjen som er en viktig forutsetning for innovasjon og sikkerhet i det digitale Norge.
Helseteknologi er raskeste vei til bedre helsetjeneste. Vi mener det er behov for å tredoble finansieringen av helseteknologiordningen for å få det beste ut av KI for norske pasienter.
Det må også prioriteres midler til digital samhandling, samtidig som det stilles tydelige krav til samarbeid med private aktører. Dette vil bidra til en raskere og mer effektiv innføring av teknologi som gagner helsetjenestene og innbyggerne.
Det offentlige bruker over 800 milliarder årlig i innkjøp av varer og tjenester. Riktig bruk av innkjøpsmakt vil bidra til digitalisering, nye grønne løsninger og et styrket totalforsvar. Samtidig er det viktig at det offentlige ikke lager egne løsninger som utkonkurrerer velfungerende og eksisterende løsninger i det private og digitale næringslivet.
Klimakrisen er vår tids største utfordring. Det grønne skiftet er i økende grad også et spørsmål om beredskap, forsyningssikkerhet og strategisk teknologi-uavhengighet. Vi kommer ikke til å løse den uten teknologi – men samtidig skaper teknologien nye dilemmaer vi må forstå og håndtere.
TEK Norge jobber derfor for å nå Norges klima- og bærekraftsmål ved hjelp av digitalisering og ny teknologi og samtidig redusere klimafotavtrykket innen utbygging av digital infrastruktur som fiber og datasenter.
For over ti år siden lanserte vi GrønnIT. De siste årene har vi bygget opp goforIT som er Norges første tankesmie for twin transition. Dette skal være et nasjonalt samlingspunkt for diskusjon, analyse og samarbeid knyttet til hvordan teknologi driver – og må tilpasses – det grønne skiftet.
Vi ønsker en åpen og teknologi-vennlig skole. TEK Norge mener det er et felles ansvar at skolen blir et sted hvor barna får mulighet til å også utruste seg teknologisk og digitalt.
De grunnleggende ferdighetene i grunnskolen og teknologi, er ikke motsetninger, men henger tett sammen, og må utvikles samtidig. Vi vil hjelpe barna med å utvikle digital dømmekraft, og forstå teknologiens verdi i læringen – ikke kreve mindre teknologi og mindre fokus på digitale ferdigheter. Det mener vi i verste fall kan skape et enda større skille mellom barn på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn. Derfor kjemper vi for en åpen og teknologi-vennlig skole, der det er balanse mellom bøker og skjerm.