Bak alt dramaet om statsbudsjettet – viktige gjennomslag for tek-bransjen

Mer til bredbånd og digital grunnmur 

I våre innspill til regjeringen har vi vært tydelige på behovet for å øke bevilgningene til bygging og sikring av digital infrastruktur, og på å få på plass en langsiktig plan for gigabit-dekning i hele landet. 

Det endelige budsjettet gir en styrking av bredbåndspotten sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Det er i tråd med våre anbefalinger om at staten må ta et større ansvar dersom målet om gigabit til alle innen 2030 skal være realistisk. Vi ser dette som et viktig og konkret gjennomslag for argumentasjonen vi har løftet både inn mot regjeringen og i komitehøringene på Stortinget. 

Sikkerhetsplanen for digital infrastruktur står seg 

TEK Norge har over tid arbeidet for en langtidsplan for digital infrastruktur, med tydelig vekt på sikkerhet, redundans og beredskap. 

I et stramt budsjett med omfattende innsparingskrav er vi fornøyde med at hovedlinjene i sikkerhetssatsingen kom relativt helskinnet gjennom. Bevilgningene til planen videreføres, selv om nivået fortsatt ligger under det TEK Norge mener er nødvendig gitt risikobildet. 

Vi vil derfor fortsette å presse på for at en større del av den økte totalforsvars-satsingen faktisk brukes til å sikre telenett, datasentre, beredskapsløsninger, cyberkapasitet og andre kritiske IKT-strukturer.  I tillegg ønsker vi at det settes som krav at sikkerhet må inn som et krav ved offentlige anskaffelser.  

Ingen generell brems i datasenterutbyggingen 

I budsjettprosessen har det politiske flertallet valgt å videreføre gjeldende rammevilkår for datasentre. Sentrene er en del av den digitale grunnmuren og en forutsetning for både nasjonal beredskap, næringsutvikling og grønn omstilling. Samtidig støtter vi målet om å få på plass et midlertidig forbud mot at strøm og naturresurser brukes på kryptoutvinning.  

At Norge fortsetter å være relativt attraktivt for utbygging og drift av datasentre er helt avgjørende for Norges ambisjoner om teknologisk suverenitet og datadrevet innovasjon. 

Gode kvantesatsinger – men uforløst potensial i KI og FoU 

Regjeringen legger opp til en tydeligere satsing på kvanteteknologi, både gjennom øremerkede midler til forskning og nye studieplasser. Det settes av midler til næringsrettet kvantesatsing, og det etableres nye studieplasser innen kvanteteknologi. 

Dette er i tråd med våre innspill om at kvanteteknologi, sensorteknologi og KI blir avgjørende for alt fra helse og energi til forsvar og beredskap. At kvanteområdet nå får et løft, er derfor et klart lyspunkt. 

Samtidig står vår hovedkritikk ved lag: Statsbudsjettet 2026 gir fortsatt for lite trøkk på den samlede teknologisatsingen. Vi savner en tydeligere ambisjon for bredere KI-FoU, næringsrettet forskning og digital innovasjon på tvers av sektorer. 

Og hvor ble det av de 3 milliardene som helseministeren lovet til KI på sykehusene for å ta i bruk tale til tekst bl.a? I løpet av budsjettprosessen ble dette ikke tydeligere, men helsebudsjettet ble styrket, så vi håper tydelige krav om KI-bruk kommer i senere dokumenter.   

For svake rammevilkår for oppstartsbedrifter, eierskap og risikokapital 

I våre innspill til statsbudsjettet har vi vært tydelige på at Norge trenger bedre rammevilkår for teknologigründere, oppstartsbedrifter og norske eiere: mindre skatt på arbeidende kapital, smartere utforming av skatteregler ved salg og exit, og politikk som faktisk mobiliserer privat risikokapital til nye teknologibedrifter. 

Det endelige budsjettet inneholder enkelte justeringer, men hovedbildet er uendret:
– mangel på risikokapital, særlig i tidlig fase
– skattesystemer som fortsatt gjør det mindre attraktivt å være norsk eier
– og en virkemiddelbruk som ikke er kraftig nok til å snu Norges fall på innovasjons- og teknologirangeringer. 

Her hadde vi ønsket et tydeligere taktskifte, i tråd med det vi har etterlyst i høringer og i våre skriftlige innspill til regjeringen og Stortinget. 

Vi fortsetter å jobbe for medlemmene 

Budsjettet for 2026 inneholder flere viktige og konkrete gjennomslag for TEK Norges politikk: mer til bredbånd, en sikkerhetsplan for digital infrastruktur som består, og en offensiv satsing på kvanteteknologi og studieplasser på et område vi vet blir strategisk viktig. 

Samtidig gjenstår mye arbeid for å få på plass en mer helhetlig og fremoverlent teknologi- og næringspolitikk – særlig innen KI, forsknings- og innovasjonssatsing, gründervilkår, eierskap og risikokapital. 

TEK Norge vil derfor fortsette å jobbe systematisk for medlemmenes interesser – som heldigvis samsvarer godt med brede politiske mål i Norge.