EU vil ha Norge. Nordmenn vil ha løk.  

“Europe is in a fight” 

Sitatet er fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Og understreker alvoret i kontinentets skvis mellom Russland, Kina og USA: 

Ifølge Elise Tingvoll og August Simonsen i Tingvoll Consulting har EU gått inn i et nytt spor, der sikkerhet, handel og teknologi ses i én og samme politiske helhet. 

– Sikkerhet og konkurransekraft er nå to sider av samme sak. Europeisk uavhengighet er linsen EU ser alt gjennom, sa Simonsen. 

To sjokk har endret Europa fundamentalt: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 og Trumps retur til det hvite hus.  

Resultatet er det EU selv omtaler som Europe’s Independence Moment, et strategisk skifte bort fra avhengighet av russisk gass, kinesiske råvarer og amerikansk tek. 

– Dette handler om å bygge egen kapasitet. EU er ferdig med bare å regulere, nå skal det bygges industri, sa Tingvoll.

Fra frihandel til Buy European 

For teknologinæringen betyr det nye krav til europeisk innhold, strengere regler for offentlige anskaffelser og en tydelig Buy European-linje.  

Ifølge Simonsen kommer EU i løpet av de neste ukene med et nytt lovforslag, Industrial Accelerated Act, som for første gang vil definere hvor stor andel av et produkt som må være europeisk produsert.

– Dette vil også gi nye krav til offentlige anskaffelser, der en viss prosent av varer og tjenester må være produsert i Europa. Det kommer til å prege hele den politiske samtalen fremover, sa han. 

For norske bedrifter tvinger det frem en avgjørende problemstilling. Holder det å være made-in-Europe, eller må det være made-in-EU? 

Statssekretær Astrid Bergmål i Utenriksdepartementet understreket at regjeringen jobber aktivt for at Norge ikke skal falle utenfor. 

Hun forteller at de i alle møter i Brussel er tydelige på at det indre markedet også består av EFTA-landene. Det er avgjørende at Norge blir husket når disse reglene utformes. 

– Vi er selvfølgelig bekymra for effekten dersom man ikke har et single market, men at man har et A- og B-lag. Det jobber vi hver eneste dag for at ikke skal skje, sa hun. 

Ferrolegering-saken i høst, der EU-tiltak rammet norsk industri, ble brukt som eksempel på hva dette innebærer i praksis. 

– Denne saken handler ikke om Norge. Den handler om EUs behov for å beskytte egen industri. Når EU må velge, velger de alltid et EU-land foran et EØS-land, sa Tingvoll. 

Europa vil ha Norge inn. Hva vil Norge egentlig?

Bergmål var tydelig på at regjeringen ser alvoret. Hun erkjenner at gapet mellom EØS og fullt EU-medlemskap blir større, samtidig som Europa beveger seg raskt mot tettere integrasjon. 

– Europa er i et reintegreringsprosjekt. Ukraina skal inn når krigen er over, Moldova skal inn, Island skal ha folkeavstemning. Hva skjer da med EØS, sa Elise Tingvoll. 

Statssekretær Bergmål beskrev også balansen i norsk EU-politikk og hvordan EØS-avtalen skal tåle presset:

– Det ene er reell dialog med EU om hva som er vanskelig og hvordan vi kan løse det. 

– Det andre er at vi tar etterslepet av direktiver, og at vi ikke kødder det til, sånn som vi kødder det til på løk. Vi kan ikke kødde det til på det andre. 

Løk-saken, der Norge har motsatt seg EUs maks-grense på giftstoffer i løk av hensyn til norsk produksjon, ble helt klart møtets mest siterte øyeblikk.  Det er klart at slike politiske markeringer gjør klimaet dårligere når Norge og EU skal diskutere andre saker. 

Europa har ikke råd til tapermentalitet 

Fra Brussel-hold ble det sagt at EU ikke lenger har råd til sårbarhet, eller til å vente på dem som ikke bestemmer seg. 

Elise Tingvoll avsluttet med et hjertesukk og oppfordring om europeisk teknologi. 

– Europa har ikke råd til en tapermentalitet. Utfordringen er ikke mangelen på innovasjon eller gode løsninger, men at vi ikke klarer å skalere dem, og at for mye selges ut for tidlig til amerikanske aktører, sa hun. 

Ifølge Tingvoll er dette i ferd med å endre seg. 

– Den fortellingen har man lagt bak seg i EU nå.