Fullt trykk mot Stortinget

TEK Norges medlemmer er opptatt av generelle rammevilkår for norsk næringsliv, og det var noe av det vi tok aller først opp med både finanskomiteen og næringskomiteen.  

Men vi vet at både formuesskatten og exit-skatten neppe røres i 2026 budsjettet, siden det er flertall for å se på disse gjennom en kommisjon. Vi holder likevel trykket oppe også på det.  

Vi tror stadig flere, også i Arbeiderpartiet ser at noe må gjøres for at norske selskaper, særlig grundere og vekstselskaper, skal kunne tiltrekke seg riktige folk og nok kapital. 

Opp med farta! 

– Norge bruker mer tid på å regulere kunstig intelligens enn å satse på den. Samtidig forteller fortsatt bedriftsledere om mangel på gode folk og risikovennlig kapital. Det må vi ta tak i, sa Jarle Roheim Håkonsen som møtte både kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Regjeringen har satt av en drøy milliard til KI-forskning og utvikling fordelt over fire år. Det tilsvarer 250 millioner årlig, mindre enn det koster å drifte ett større sykehusbygg. Sverige satser det mangedobbelte. Resultatet er at norske gründere ser seg om etter bedre vilkår over grensen. 

TEK Norge støtter regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi, men savner fortsatt en mer forpliktende oppfølging.  Et skikkelig temposkifte er nødvendig for å hevde oss bedre i teknologikappløpet.

Behov for forutsigbar finansiering innen helse 

Regjeringen har varslet tre milliarder til KI i helse. Pengene finnes bare ikke i budsjettet.  Det gav Syversen klar beskjed om, som også møtte i helse- og omsorgskomiteen:   

– Digitalisering er selve forutsetningen for framtidens helsevesen. Helseteknologiordningen fungerer, men rammen er altfor liten. Med nye journalløsninger og økte krav til samhandling må virkemiddelet styrkes betydelig. 

Komiteen må følge opp at midlene faktisk realiseres og at de går til KI-satsing, og ikke forsvinner inn i andre investeringer. Kommunene trenger samtidig forutsigbar finansiering for moderne journalløsninger. Uten samordnet støtte risikerer vi fragmentering og forsinkelser i hele samhandlingsløftet. 

Mer sikkerhet, mindre bredbånd? 

420 millioner til sikring av digital infrastruktur høres bra ut på papiret. Problemet er at pengene i praksis tas fra bredbåndsutbygging. Folk og bedrifter i distriktene betaler prisen. 

Det understreket Pål Wien Espen, direktør for forsvar, sikkerhet og infrastruktur i TEK Norge i høringen med næringskomiteen. 

– Med dagens risikobilde burde summen vært dobbelt så høy, sa Wien Espen. 

På vegne av TEK Norge og våre medlemsbedrifter, tok også Wien Espen til orde for at det burde være et obligatorisk krav om sikkerhet i alle offentlige anskaffelser.  

Usunn konkurranse 

I flere av stortingshøringene tok vi opp at det offentlige ikke kan fortsette å utvikle IT-tjenester og produkter som utkonkurrerer det private markedet. Usunn konkurranse fra offentlig sektor ødelegger for bedrifter i næringslivet. Og hvis private skyves ut, mister AS Norge muligheten til å eksportere gode IT-løsninger, og skape vekst og arbeidsplasser på den måten. 

Symbolpolitikk i klasserommet 

Under høringen for utdanningskomiteen sa Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i TEK Norge, at skjermdebatten har sporet av. 

– Den har blitt mer symbolpolitikk enn skolepolitikk, og resultatet er uro i skolen og dårligere læring, sa Syversen.  

Bærum kommune skrudde nylig av internett for de yngste elevene og stoppet midlertidig skjermbruk på småtrinnet. Etter grundig gjennomgang konkluderte de med at det er pedagogisk skjønn og kvalitet i undervisningen som teller – verken skjerm eller bok i seg selv. 

Riksrevisjonen viser at under én prosent av ressursene i skolen går til læremidler. Det er dramatisk lavt. Gode læremidler, både digitale og analoge, gir dokumentert læringseffekt.   

I dag er tilgangen vilkårlig, avhengig av kommune og til og med den enkelte skole. Skolen skal gi like muligheter for læring. Det krever en kraftig satsing på læremidler og digital didaktikk, slik at lærerne faktisk får handlingsrom til å velge det som virker.