God strategi, feil diagnose. Dette trenger den digitale omstillingsplanen
Norge har råd til å gjøre det riktig. Allikevel dokumenterer Riksrevisjonen år etter år de samme svakhetene i offentlig digitalisering: manglende oversikt, fragmentert organisering og prosjekter som ikke henger sammen.
Nå har regjeringen lagt frem en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor. Ambisjonen er god. Men diagnosen er feil og da hjelper ikke medisinen.
Leverte høringsinnspill
10. februar leverte TEK Norge sitt høringsinnspill til regjeringens strategi for kompetanse på digital omstilling i offentlig sektor.
Vi støtter ambisjonen. Offentlig sektor trenger et løft i digital kompetanse.
Men vi må være ærlige. Norge lykkes ikke dårligere enn Danmark og Estland fordi vi har for få kurs. Vi lykkes dårligere fordi vi har for svak styring.
Riksrevisjonen har i en årrekke dokumentert det samme mønsteret. Manglende oversikt over IT-porteføljen. Fragmentert organisering. Prosjekter som ikke henger sammen. Usikker finansiering. Teknisk gjeld som får vokse. Dette er strukturelle utfordringer og de forsvinner ikke med opplæring alene.
Trenger bedre styring
Det offentlige må bli en mer strategisk aktør i møte med teknologi. Det handler om å ha oversikt over egne systemer, prioritere investeringer i modernisering og være en profesjonell bestiller av digitale tjenester. Ikke fordi konsulentbruk er problemet, men fordi styring er det.
Norge kommer svakere ut enn våre nordiske naboer på flere sentrale cybersikkerhetsparametere. Sikkerhet kan ikke behandles som en spesialdisiplin for IT-avdelingen. Det må være en del av lederrollen.
Det samme gjelder kunstig intelligens. KI er ikke et sideprosjekt. Det er en styringsoppgave, som betyr å kunne stille krav i anskaffelser, vurdere om en løsning faktisk holder mål og ta ansvar når den ikke gjør det.
Samtidig må vi ta tak i sektorprinsippet. Innbyggere og næringsliv opplever fortsatt at digitale tjenester ikke henger sammen. Det skyldes ikke mangel på teknologi, men mangel på koordinering og felles prioritering.
Landene vi sammenligner oss med har sterkere sentral styring og mer forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer.
Derfor mener TEK Norge at kompetansestrategien bare vil ha effekt dersom den kobles til tydeligere porteføljestyring, klarere ansvar og sterkere nasjonal koordinering. Uten dette risikerer vi å behandle symptomene og ikke årsakene.
Kompetanse er nødvendig. Men uten styring er det støy.