Gode på trygghet, dårlige på mot 

– Står kulturen i bedriften i veien for å få verdi ut av digitaliseringen, spurte moderator Jarle Roheim Håkonsen i TEK Norge da han åpnet frokostmøtet «Kultur spiser KI-strategi til frokost». 

Tittelen er lånt fra det litt slitte men treffsikre uttrykket «kultur spiser strategi til frokost». Poenget står seg; du kan kjøpe den beste teknologien på markedet, men hvis organisasjonen ikke tør eller settes i stand til å bruke den, skjer det lite. 

Trygge, men uten mot 

Tone S. Ringstad i Culture Intelligence har kartlagt kulturen hos en rekke norske virksomheter.  

– Når vi ser på dataene, er vi altfor trygghetsorienterte. Vi må trene på å ta mer risiko og være bevisste på hvor vi tar den. 

Både KI-skepsis og frykt dukker opp i analysene, og Ringstad peker på dem som de to av de store bremseklossene for teknologisk omstilling. Motgiften hennes er innovasjon, risikovilje og mot. 

– Vi snakker mye om psykologisk trygghet, men ingen snakker om psykologisk mot. Vi må riste i buret og prøve oss på det som betyr mest. 

Frykten for å feile sitter dypt, mener hun. 

– Ingen i norsk kultur har lyst til å gjøre en feil, ramle ned og bli VG-forside. 

– Hvis vi skal få folk til å endre måten de jobber på, må de kanskje kjenne litt på frykten for ny teknologi, sa Kristin Rotevatn Nyberg i Twoday. 

Samtidig er det lederens jobb å sørge for at den store omstillingen til KI skjer trygt og ikke skaper unødig usikkerhet, konstaterte Twoday-toppen. 

Vi kjøper bilen og glemmer sjåføren 

– Har det blitt sånn at vi investerer i bilen og ikke i sjåføren, spurte Ringstad en fullsatt sal.  

Konsulentselskapet BCG har en egen tommelfingerregel for dette.  

Ti prosent av en KI-satsing handler om algoritmer, 20 prosent om teknologi og data og 70 prosent om mennesker og prosesser.  

Det har også regjeringen tatt innover seg. Den 2. oktober signerte regjeringen og hovedorganisasjonene KI-avtalen for 2026 til 2029, som slår fast at den norske arbeidslivsmodellen skal legges til grunn når KI innføres og tas i bruk i arbeidslivet.  

Avtalen er i praksis de 70 prosentene satt på papir.  

Tillit som går begge veier 

Norge er tuftet på tillit, heter det. Den tilliten følger ikke automatisk med når ny teknologi kommer. Mange unge er skeptiske til KI, og menn bruker teknologien langt mer enn kvinner. Usikkerheten merkes også hos dem som skal bygge fremtidens teknologi. 

– Studenter som allerede har valgt teknologiutdanning spør meg om det kommer til å være noen teknologijobber fremover, fortalte Nyberg i Twoday. 

Men tilliten kan også bli for stor ifølge Yngvar Ugland i DNB. 

– Store språkmodeller vil alltid hallusinere. Hvis du tror KI-en din har sluttet å hallusinere, har du bare sluttet å oppdage det.

Den sunne tilliten ligger et sted mellom frykt og blind tro, mener Øyvind Husby i TEK Norge; 

–Du bruker verktøyet, og du sjekker hva du får ut. Å stå på sidelinjen er uansett ikke et alternativ. Vi driver ikke med teknologisk omstilling fordi jobben skal bli gøy. Vi gjør det fordi det er helt nødvendig. 

Vis folk hva de får 

Så hvordan bygger vi psykologisk mot i dag?  

Husby foreslår helt konkret at teknologibransjen må ta større ansvar for historiefortellingen. 

– Vi er ikke gode nok på å selge inn fordelene ved teknologi. Vi klarer ikke å tegne et bilde for folk flest over hvordan fremtiden kan se ut. 

Han trakk fram Ukraina som eksempel. Der samler statsappen Diia offentlige tjenester på ett sted og digitaliseringsdepartementet som står bak appen, er det departementet ukrainerne har størst tillit til.  

–Tillit kan bygges når innbyggerne selv får se hva som skjer når staten samler og deler data på en måte som gjør hverdagen enklere, sier han.  

Så hvem klarer å bygge psykologisk mot? Ifølge panelet er det de som tør å prøve, også når det kan gå galt. Ugland hadde i hvert fall ikke tenkt å la frykten for KI vinne;

– Det har aldri vært så fett å leve som nå.