Tek-næringslivet må få bedre rammevilkår. Her er våre 11 forslag til skattekommisjonen.

I løpet av juni skal skattekommisjonen lever sine forslag til finansminister Jens Stoltenberg. Nå jobber kommisjonen på spreng for å komme opp med forslag som etter sigende skal gjøre det lettere å drive bedrifter og samtidig ta vare på systemets omfordelende effekt.

Den balansen blir både viktig og vanskelig å få til, og vi i TEK Norge forutsetter at det totalt sett blir senket skatt på næringslivet.

Vi har hatt møte med flere av representantene i kommisjonen og presenterte tek-næringens syn.

Nederst i denne artikkelen kan du lese hele vårt innspill.

Hovedpoengene er å redusere skatt på eiere, øke tilgangen på kapital og gjøre det lettere å tiltrekke seg kompetanse.

Hva skjer videre?

Kommisjonen skal i løpet av juni levere sine forslag til regjeringen. Hvis den kommer med noenlunde omforente løsninger, vil regjeringen i løpet av 2027 levere en stortingsmelding med konkrete forslag til Stortinget.

Da vil vi involvere medlemmene i TEK Norge, slik at alle kan komme med konkrete innspill til sluttfasen.

Her kan du lese om skattekommisjonen på regjeringens sider.

Her er TEK Norges 11 forslag:

Teknologiens betydning for verdiskaping, sikkerhet og omstillingsevne øker raskere enn i noen tidligere periode. Kunstig intelligens endrer hvordan bedrifter bygges, hvordan offentlige tjenester leveres og hvordan forsvarsevne utvikles. Likevel har skattesystemet de siste årene beveget seg i motsatt retning av det som kreves for å lykkes. 

TEK Norge representerer om lag 400 teknologiselskaper. Vi legger med dette frem elleve konkrete forslag til kommisjonens arbeid, på områder som spenner fra eierbeskatning og FoU-støtte til avskrivninger, opsjonsordning og kompetanseomstilling. 

1. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital 

Siden 2021 er eierbeskatningen økt vesentlig. Norske eiere bærer en kostnadsulempe utenlandske eiere ikke har, og norsk privat kapital mobiliseres i økende grad til utflytting. Arbeidende kapital som finansierer arbeidsplasser og verdiskaping må behandles annerledes enn passiv formue. 

TEK Norge foreslår: 

• Full fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler i operative virksomheter) 

• Som minimum: reduksjon til 2021-nivå i første omgang 

2. Reformer exit-skatten slik at den treffer skatteomgåelse, ikke gründere 

Exit-skatten i dagens form skattlegger selskaper på teoretisk verdi lenge før de har likvide midler til å betale, og gjør at utenlandske investorer og gründere kvier seg for å satse i Norge. TEK Norge støtter at reelle skattemotiverte tilpasninger stoppes, men ordningen må bygges om. 

Tre prinsipper bør legges til grunn: 

1. Skatteplikt inntrer ved faktisk realisasjon, ikke ved flytting 

1. Step-up-basis ved utflytting, slik at Norge beholder skatteretten på verdistigning som oppstod i Norge 

1. Utsettelse med markedsrente inntil realisasjon 

Dette er i tråd med løsningene i Danmark, Nederland og Tyskland. 

3. Styrk SkatteFUNN – Norges viktigste direkte FoU-virkemiddel 

SkatteFUNN er Norges største FoU-virkemiddel for næringslivet. I 2024 var det 4 829 aktive prosjekter med et samlet FoU-budsjett på 27 milliarder kroner. Samlet skattefradrag gjennom ordningen utgjør rundt 3,5 milliarder kroner i året, som er statens årlige kostnad. . Ordningen er rettighetsbasert og tilgjengelig også for bedrifter uten kapasitet til å konkurrere om prosjektmidler. Samfunnsøkonomisk Analyses evaluering fra 2018 viste at hver krone SkatteFUNN-støtte utløser mer enn to kroner i ekstra FoU-investeringer. 

KI gjør ordningen enda viktigere. KI-assistert utvikling, «vibe-coding», gjør det mulig for langt flere virksomheter å utvikle egen programvare, også utenfor tradisjonell IT-sektor. Stadig flere norske bedrifter vil de kommende årene bygge egne digitale systemer, KI-agenter og plattformløsninger. Dette er reelle FoU-aktiviteter som kvalifiserer for SkatteFUNN, og ordningen må dimensjoneres for utviklingen. 

TEK Norge er kjent med kritikken mot ordningen (dødvekt, historisk misbruk særlig før 2020-endringene, for bred og lite spisset, uklar FoU-definisjon for programvare). Vi tar innvendingene på alvor, men mener den dokumenterte effekten og ordningens bredde veier tyngre, særlig i KI-tiden. 

Fire reelle svakheter må adresseres 

1. Rammene er for trange. Totalramme 25 mill kr/år (maks 4,75 mill i støtte), sats 19 % (under selskapsskatten på 22 %), timesats 700 kr (for lav for seniorkompetanse). 

1. Pengene kommer for sent. Kostnader i 2025 → rapport 1. mars 2026 → utbetaling i skatteoppgjør oktober/november 2026. En FoU-krone refunderes først 22 måneder senere. For vekstselskaper i tidligfase er dette en reell likviditetsutfordring. 

1. Forvaltningen er splittet i tre ledd (Forskningsrådet, selskap/revisor, Skatteetaten). Strukturen som skatteordning er en del av forklaringen på tregheten. 

1. Dobbelstraff for gründere uten lønn. Ulønnet egeninnsats gir null fradrag, siden fradraget beregnes på faktisk utbetalt lønn. Gründere som jobber gratis i oppstartsfasen får ingen støtte for FoU-innsatsen, mens de som har råd til å ta ut lønn får full støtte. Ulønnet innsats var godkjent i en periode etter 2005, og kan gjeninnføres kontrollert med dagens dokumentasjonsverktøy. 

TEK Norges forslag til reform av Skattefunn 

Rammer og satser: 

• Totalramme heves fra 25 til 100 mill kr 

• Sats heves fra 19 til 22 % 

• Eget forhøyet tak for KI-prosjekter: 150 mill kr med 25 % sats 

• Timesats heves fra 700 til 1 000 kr og indekseres 

• Standardsats for ulønnet gründerinnsats: 750 kr/time, avgrenset til selskapets første tre år og maks 1 200 timer per person per år, med samme dokumentasjonskrav som lønnet innsats 

• Tilleggsinsentiv for KI-intensive selskaper (FoU over 30 % av samlede kostnader), etter modell fra britisk «R&D Intensive SME» 

• Forenklet dokumentasjon for mindre prosjekter i SMB, etter svensk modell 

Raskere utbetaling – minst ett av følgende: 

• Kvartalsvise à konto-utbetalinger basert på godkjent prosjektbudsjett 

• Forhåndsutbetaling av 50 % ved godkjenning, resten ved revisorattestert sluttrapport 

• Separat utbetalingskanal utenfor skatteoppgjøret 

Forvaltning: kommisjonen bør utrede konvertering til ren tilskuddsordning (foreslått av SSB allerede i 2008), samling i én enhet, eller egen FoU-forvaltningsenhet etter britisk HMRC-modell. 

Modernisering: FoU-definisjonen oppdateres til eksplisitt å omfatte KI-assistert utvikling, prototyping og datasett-oppbygging. Ordningen åpnes for FoU utenfor EØS, gjennom land Norge har informasjonsutvekslingsavtaler med. 

4. Utvid opsjonsskatteordningen 

Opsjonsordningen er vesentlig forbedret siden 2022, sist i mars 2025. To strukturelle svakheter gjenstår: 

1. Fintek-eksklusjonen. Selskaper der mer enn 30 % av lønnskostnadene er i bank-/finans-/forsikring avskjæres, basert på næringskoder og ikke faktisk virksomhet. Nærmere halvparten av norske fintek-oppstartsbedrifter faller utenfor. Dette er et regelverksteknisk uhell, ikke en politisk intensjon. 

1. De individuelle takene (3 mill per ansatt, 60 mill per selskap) er for lave til å rekruttere internasjonal seniorkompetanse. 

TEK Norge foreslår: 

• Næringskode-eksklusjonen fjernes, avgrensning baseres på faktisk virksomhetstype 

• Individuell ramme heves fra 3 til minst 10 mill kr 

• Selskapets ramme heves fra 60 til minst 100 mill kr 

• 25-timerskravet lempes for deltidsansatte nøkkelressurser og rådgivere 

5. Utred en oppstartsskatteordning for nye teknologiselskaper 

TEK Norge ber kommisjonen utrede en oppstartsskatteordning inspirert av irsk Section 486C, der nystartede selskaper får redusert eller fritak for selskapsskatt i de første fem årene. En slik ordning ville signalisere at Norge ønsker å være et hjemland for voksende teknologiselskaper, ikke bare et utgangspunkt for utflytting. 

6. Gjeninnfør skatteinsentiver for medeierskap 

Ordningen ble avviklet i 2022, og dette var et skritt i feil retning. Forskning viser at medeierskap øker produktivitet og innovasjon, og for teknologibedrifter er det et viktig alternativ til kontantlønn. 

TEK Norge foreslår gjeninnføring med følgende innretning: 

• Skattefri rabatt på aksjer i egen bedrift, inntil 30 % av markedsverdi 

• Årlig tak mellom 8 000 og 15 000 kr per ansatt 

• Tilgjengelig for ansatte på alle nivåer, ikke bare ledelsen 

• Bindingstid på minst to år 

Vi viser til KPMG-rapporten «Skatteinsentiver for medeierskap» (januar 2022) for utfyllende analyse. 

7. Innfør en superavskrivningsordning for digitale investeringer og KI 

Dagens avskrivningsregler er bygget for en økonomi der de største eiendelene var maskiner, bygg og transportmidler. Digitale investeringer faller mellom stolene: 

• IT-utstyr (saldogruppe a, 30 %) har systemets høyeste sats, men er fortsatt for lav for utstyr som byttes ut hvert 3.–4. år 

• Aktiverte IT-prosjekter, KI-systemer, egenutviklet programvare og perpetuelle lisenser havner typisk i saldogruppe b (20 %) eller avskrives lineært – begge gir dårligere vilkår enn vanlig IT-utstyr 

Resultatet er en skjev insentivstruktur: løpende SaaS-abonnementer fradragsføres umiddelbart, mens eierskap til egne systemer og KI avskrives sakte. Regelverket straffer dermed norske virksomheter som vil eie og kontrollere egen digital infrastruktur, noe som er viktig for sikkerhet, digital suverenitet og norsk verdiskaping. KI-bølgen forsterker problemet: stadig flere bedrifter bygger egne digitale løsninger, og mengden aktiverte digitale investeringer vokser kraftig. 

TEK Norge foreslår en ny superavskrivningsordning etter modell fra britisk «full expensing» (permanent siden 2023) og «super-deduction» (2021–2023): 

• 100 % direkte fradragsføring i anskaffelsesåret for digitale investeringer, eller 

• 130 % avskrivning for definerte KI- og digitaliseringsinvesteringer. Det innebærer at selskapet får fradragsføre 30 % mer enn faktisk investert beløp, som fungerer som en statlig subsidie levert via skattesystemet og premierer tidlig adopsjon 

Ordningen bør omfatte IT-utstyr, aktiverte IT-prosjekter (ERP, plattformer, applikasjoner), egenutviklet programvare (inkludert KI-assistert), KI-systemer og datainfrastruktur, og perpetuelle programvarelisenser. Den kan tidsavgrenses til fem år i første omgang med evaluering, slik Storbritannia gjorde. 

Superavskrivningen og en styrket SkatteFUNN utgjør to komplementære virkemidler: SkatteFUNN treffer FoU-aktiviteten, superavskrivningen treffer kapitalinvesteringene. 

8. Bedre skattevilkår for utenlandsk teknologikompetanse 

Kampen om teknologikompetanse er internasjonal. Danmark, Sverige og Nederland har egne expat-regimer, mens Norge henger etter. 

TEK Norge foreslår: 

• Gjeninnføring av standardfradrag (20 % av beregningsgrunnlaget) for utenlandske teknologiarbeidstakere 

• Kildeskatt redusert fra 25 til 20–22 %, uten øvre inntektsgrense 

• Maksimal varighet utvidet til 730 dager innenfor en treårsperiode 

9. Fjern fordelsbeskatning når arbeidsgiver betaler for omstilling 

Dagens regler gir arbeidsgiver fradrag for ansattes utdanning, men bare for å «vedlikeholde oppnådd grad eller kompetanse». Omstilling – å lære noe nytt, skifte fagfelt eller tilegne seg kompetanse bedriften trenger – faller utenfor. Arbeidstakeren fordelsbeskattes, og arbeidsgiver får ikke fradrag. 

KI gjør dette akutt: de neste fem årene vil de fleste norske arbeidstakere trenge å lære nye digitale verktøy. Regelverket motvirker det omstillingsbehovet alle politiske aktører erkjenner er nødvendig. 

TEK Norge foreslår: 

• Fradragsretten utvides til også å omfatte omstilling og videreutdanning 

• Fordelsbeskatning fjernes når arbeidsgiver finansierer omstilling og kompetansepåfyll 

• Endringene gjelder generelt, ikke avgrenset til bestemte sektorer 

10. Bruk momssystemet til å stimulere sirkulærøkonomi 

TEK Norge foreslo allerede i 2022 at momssystemet brukes for å stimulere sirkulærøkonomi, i første omgang for elektronikk. Forslaget ble drøftet i NOU 2022:20 uten å bli fulgt opp. 

Vi ber det nye utvalget utrede: 

• Redusert eller null moms på reparasjon av elektroniske produkter 

• Redusert moms på omsetning av brukte elektroniske produkter via sertifiserte aktører 

Dette er i tråd med EU-regelverk under utvikling (revidert MVA-direktiv og retten til reparasjon). 

11. Avvikle straffeskatten på hjemmekontor-infrastruktur 

Arbeidstakere som får dekket telefon og bredbånd av arbeidsgiver fordelsbeskattes med 4 392 kr i året (sjablongbeløp 2025). I en tid med utbredt hjemmekontor er dette en straffeskatt på digitalt arbeidsutstyr, ikke en fordel. 

TEK Norge foreslår reduksjon til 2 500 kr i 2026 og full avvikling fra 2027. 

Om proveny og inndekning 

Flere forslag har provenyeffekt på kort sikt, men tiltakene styrker samlet sett skattebasen over tid gjennom vekst, redusert utflytting og produktivitetsvekst. Internasjonale erfaringer viser at provenyeffekten har vært vesentlig mindre enn fryktet fordi aktiviteten som stimuleres ikke ville funnet sted uten insentivet. SkatteFUNN-evalueringen dokumenterer at én krone støtte utløser mer enn to kroner i ekstra FoU-investeringer. 

Avslutning 

Summen av forslagene avgjør om Norge blir et hjemland eller et transittland for teknologiselskaper i de neste tiårene. Dagens regelverk peker feil vei på for mange områder. Skattekommisjonen har en historisk mulighet til å innrette skattesystemet slik at det løfter Norge inn i KI-tiåret i stedet for å bremse oss. 

TEK Norge stiller gjerne til et utdypende møte og ser frem til å bidra konstruktivt i det videre arbeidet. 

Øyvind Husby 

Administrerende direktør, TEK Norge