Viktig avgjørelse: Systemet må slutte å stenge IT-lærlinger ute 

For TEK Norge er denne avklaringen betydningsfull. I flere høringssvar de siste årene har vi advart om at offentlige anskaffelser i praksis stenger lærlinger ute, ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi kravene formuleres på måter som gjør det umulig å inkludere dem. Avgjørelsen slår nå fast det vi har pekt på lenge: Problemet ligger ikke hos lærlingene. Problemet ligger i hvordan offentlige oppdragsgivere formulerer krav og vurderer tilbud. 

Konkret slår KOFA fast at IT-lærlinger kan delta i offentlige utviklingsprosjekter uten at det går ut over kvalitet, gjennomføring eller sikkerhet. Nemnda understreker at slike hensyn allerede er innebygget i kompetansemålene i IT-utviklerfaget. Dette setter tydelige grenser for argumentasjonen offentlige oppdragsgivere kan bruke for å holde lærlinger utenfor. 

Bedrifter møter motstand når de vil bruke lærlinger 

Nettopp dette møter bedrifter som satser på lærlinger i offentlige anbud. 

– Det har vært et gjennomgående problem at offentlige kunder har vært forvirret og ikke har villet bruke lærlinger når vi har levert tilbud, sier Sigurd Heggemsnes, daglig leder i Kult Byrå til Digi. Selskapet vant nylig fram i en KOFA-sak mot Stiftelsen Doga, der oppdragsgiver hevdet at lærlinger ville svekke kvaliteten. KOFA konkluderte med det motsatte. 

Heggemsnes forteller at enkelte oppdragsgivere heller har brukt ressurser på juridiske argumenter for hvorfor lærlinger ikke er relevante, enn på å følge intensjonen i regelverket. Avgjørelsen gjør det nå klart at disse argumentene ikke holder. 

Slik fungerer det når lærlinger får slippe til
CGI Trondheim er et eksempel på praksis som virker. Da de utviklet DigiSit, boligplattformen for studentsamskipnadene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, var lærlingene reelle bidragsytere fra første dag. De jobbet på hele utviklingsløpet, kom med faglige innspill og bidro til konkrete forbedringer i løsningen. 

Resultatet ble målbare gevinster: raskere saksbehandling, færre henvendelser  og flere av lærlingene jobber der fast i dag. Noen veileder nye lærlinger. 

Kult Byrå sier det samme: For dem ville det vært helt naturlig at en lærling jobbet med enkle utviklingsoppgaver på det aktuelle oppdraget. Bedriftene vil bruke lærlingene. De er til stede. Likevel møter de motstand. 

At dette skjer på tvers av bransjen uavhengig av hvem bedriftene er eller hvilke kunder de møter, viser at dette er et systemproblem, ikke enkeltstående tilfeller. 

Fra advarsel til bekreftelse 

I vårt høringssvar til Kunnskapsdepartementet i november 2023 advarte vi om at økende krav i offentlige anskaffelser gjør det vanskeligere for bedrifter å bruke lærlinger, selv når de investerer i dem. Avgjørelsen bekrefter nettopp det: Det er ikke kompetansen som mangler. Det er praksisen som hindrer deltakelse. 

Samtidig får 30 prosent av lærlingene i IT-utviklerfaget ikke lærlingplass. Det var denne underdekningen som førte til at kravet om lærlinger i offentlige anskaffelser ble innført. Ironien er at offentlig sektor, som skulle bidra til løsningen  i stedet aktivt motarbeider den. 

Hva må endres? 

Avgjørelsen gir oss en nødvendig avklaring, men endringen stopper ikke der. Skal dette bidra til et reelt løft for lærlinger, må tre ting på plass: 

1. Slutt å formulere krav som stenger lærlinger ute

Krav som «minimum X års erfaring per person» eller «bachelor/master for alle teammedlemmer» ekskluderer lærlinger i praksis. Det er ikke lovens intensjon. Det som bør kreves, er teamkompetanse: At teamet samlet oppfyller kravene,  ikke at hver enkelt person gjør det. 

2. Tilbud med lærlinger må vurderes positivt

I vårt høringssvar til ny anskaffelseslov argumenterte vi for vurderingsplikt, ikke absolutte prosentkrav. Det betyr at oppdragsgiver må vurdere lærlingbruk som en positiv faktor, i stedet for at lærlinger elimineres allerede i kvalifikasjonsfasen. 

Dette er den mest praktiske måten å kombinere samfunnsansvar med smidige utviklingsteam. 

3. Offentlig sektor må gå foran

Som TEK Norge har sagt tidligere: Offentlige virksomheter må selv gå foran og bruke lærlinger i egne IT-miljøer. Det betyr: 

• gjennomgå egne krav 

• stille smartere kompetansekrav 

• dele erfaringer med virksomheter og leverandører 

• følge opp intensjonen i regelverket i praksis 

Avgjørelser skaper ikke endring alene. Men de setter grenser. De rydder opp. Og de tvinger fram bedre praksis når eksisterende virkemidler har blitt misbrukt eller tolket for snevert. 

Heggemsnes og Kult Byrå har vist at lærlinger møter motstand i offentlige oppdrag. CGI har vist at lærlinger kan levere resultater fra dag én. KOFA har nå fastslått at argumentene for å holde dem ute ikke holder juridisk. 

Lærlingene har kompetansen. Nå må systemet følge etter.