Derfor er en absolutt 15-årsgrense for sosiale medier feil vei å gå

Denne uka går høringsfristen ut for regjeringens forslag om 15 års aldersgrense ut. Å gi barn og unge en trygg tilværelse på nett er viktig også for våre medlemmer.

Etter en prosess der vi har invitert medlemsbedriftene til å delta i diskusjoner, har vi nå sendt dette til Barne og familiedepartementet:

En absolutt aldersgrense kan skape mer utrygghet

Et absolutt forbud vil være lett å omgå. Barn og unge vil ikke stanse sin digitale tilstedeværelse. I stedet risikerer vi å dytte dem til uregulerte og dårlig modererte plattformer som ligger utenfor både norsk og europeisk lovgivning. Her er faren for skadelig innhold, manipulasjon og uønsket kontakt langt større. Konsekvensen kan dermed bli mindre trygghet, ikke mer.

Erfaringer fra andre land støtter dette. I Frankrike viste en statlig prøveordning for alderssjekk at nesten halvparten av tenåringene brukte VPN for å omgå reglene. I Sør-Korea ble et forbud mot nattlig nettspill for unge under 16 opphevet fordi det viste seg at de i stor grad bare brukte foreldrenes kontoer. Til og med UNICEF advarer mot at aldersforbud kan ha utilsiktede konsekvenser ved å skyve unge til mer utrygge digitale rom.

Et inngrep i barns rett til fellesskap

Et forbud vil frata barn under 15 år muligheten til å uttrykke seg, delta i samfunnsdebatten og være en del av digitale fellesskap. For mange unge – ikke minst sårbare grupper og minoriteter som for eksempel LHBTQ+-miljøet – er sosiale medier en avgjørende arena for støtte, identitet og tilhørighet.

I sin policy-rapport argumenterer UNICEF også for at et forbud vil begrense unges rett til informasjon og utvikling av digital kompetanse.

Loven er juridisk og teknisk umulig å håndheve

De fleste sosiale medier-tjenester leveres fra utlandet. Det finnes i dag ingen personvern-sikker og teknisk robust metode for å verifisere brukeres alder. Selv om plattformene allerede gjør et betydelig arbeid for å anslå alder og stenger ute mange brukere, er en fullstendig og pålitelig løsning vanskelig å oppnå.

En praktisk løsning kan først foreligge når EUs digitale lommebok innføres. Å innføre en lov som verken lar seg håndheve eller gir bedre vern i praksis, er derfor lite effektivt.

Eksisterende EU-lovverk gir bedre muligheter

I Norge er vi i ferd med å innføre EUs digitale tjenestelov (DSA), som gir sterke mekanismer for å beskytte barn på nett. Digital Services Act artikkel 28 stiller tydelige krav til risikobasert beskyttelse av mindreårige, og gir en balansert regulering som ivaretar både trygghet og personvern.

Vi anbefaler at norske myndigheter prioriterer implementering og håndheving av dette rammeverket.

Vår konklusjon

TEK Norge mener at forslaget om en absolutt 15-årsgrense for sosiale medier kan skape mer utrygghet, ikke mindre. Vi oppfordrer i stedet til en løsning som er bred nok til å inkludere alle apper barna våre bruker, slik at vi ikke bare flytter bruken til potensielt sett mindre trygge steder.

Vi anbefaler i stedet for en absolutt grense:

• Gradert og risikobasert regulering tilpasset alder og utvikling.
• Styrket implementering og håndheving av eksisterende EU-regelverk.
• Å avvente tekniske løsninger som muliggjør reell aldersverifisering, som EUs digitale lommebok.