Riksrevisjonen slår alarm om manglende læremidler i skolen
Regjeringen står nå overfor utfordringen med å omsette ord til handling. Rapporten fra Riksrevisjonen viser store utfordringer, budsjettpartnerne har sprikende interesser og tek-bransjen venter spent. Et sentralt spørsmål gjenstår: Skal staten sikre at alle elever får tilgang til nødvendige læremidler, eller er det kommunen sitt ansvar?
Når faglige råd må vente på valgseier
– Det er stor forskjell på retorikk og politikk, sa Fredrik Syversen i Hamsun-salen hos Gyldendal under åpningen av EdTech-forumet tidligere denne uken. Nå håper TEK Norge at regjeringen leverer på teknologi-politikken og lytter til fagmiljøene.
Mens Støre og Nessa Nordtun gjennom hele valgkampen kjørte løpet om skjermskepsis og tek-varsomhet, hadde Riksrevisjonen allerede konkludert at problemet ikke er teknologi i skolen. Problemet i dag er at elevene ikke får de læremidlene de trenger, verken digitale eller analoge.
– Nå etter valget håper vi regjeringens retorikk om digitale læremidler og teknologi endres. Vi ser allerede resultater etter at tek-næringen la press på ap i saken om digitale ferdigheter i småskolen, sa Jarle Roheim Håkonsen.
Resultatet av denne saken ble ikke som varslet i VG; å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. I stedet er det lagt til en formulering i Høringen om endringer i planverket for 1.-4. trinn om bruk av digitale enheter.
Formuleringen handler om at digital teknologi skal brukes med varsomhet for de yngste elevene. Dette er altså en mykere landing enn fryktet, men det er fortsatt en vei å gå.
Høringsfrist for endringer i læreplanverket: 21. november 2024
Elever får ikke tilgang til nødvendige læremidler
Riksrevisjonens rapport undersøker om elever har tilgang til nødvendige læremidler. Deres konklusjon er krystallklar: – Ikke tilfredsstillende, sa Nina Jensløkken fra Riksrevisjonen under forumet.
Rapporten viser også at 20 prosent av lærerne i grunnskolen mangler læremidler. Blant yrkesfaglærere er tallet 25 prosent. Nesten halvparten av skolelederne sier de ikke har økonomisk handlingsrom til å oppdatere læremidler i tråd med de nye læreplanene.
Og her ligger paradokset. Staten har redusert støtten fordi digitale læremidler skulle gjøre overgangen enklere. Men i praksis har mange kommuner verken råd eller kapasitet til å kjøpe både trykte og digitale læremidler.
Ikke tilstrekkelig tilrettelegging for elever
Riksrevisjonen sine konklusjoner rammer hardt. En av dem, viser også at elever med særskilte behov ikke får tilgang til tilpassede læremidler. – Det produseres ikke nok, og det som finnes, er ikke kjent. Lærerne mangler også kompetanse til å ta de i bruk, nevner Jensløkken i sitt innlegg.
Dette er ikke et teknologiproblem.
«Dette er et problem som må følges opp i Kunnskapsdepartementet», heter det i Riksrevisjonens anbefalinger.
Kommunene prioriterer ulikt
Riksrevisjonen sin egen kartlegging av KOSTRA-data avdekker store variasjoner mellom kommuner. Men tallene er vanskelige å tolke, fordi kommunene rapporterer ulikt på hva som er undervisningsmateriell.
Det Riksrevisjonen kan slå fast, er at kraftkommuner bruker mer på læremidler. Store kommuner får også bedre priser gjennom sentraliserte innkjøp. Vi vet at kommunene samlet sett har brukt mer enn de øremerkede midlene de har fått fra staten. Men vi vet også at det kan ha skjedd lekkasje i enkelte kommuner der midlene har gått til andre formål.
Det er altså et grunnleggende problem. Kommuner har lovpålagt ansvar for å gi elevene nødvendige læremidler. Men staten gir ikke forutsigbar eller fleksibel nok støtte. Og når kommuneøkonomien er stram, blir læremidler en skjult post. Lett å kutte, vanskelig å måle.
Takk til alle deltakere og talere som bidro til et vellykket EdTech-forum hos Gyldendal! Vil du være med neste gang? Hold deg oppdatert på kommende arrangementer, og meld deg på EdTech-forum for å være først ute med siste nytt fra bransjen.
