Ti kjappe med InSilent

I intervjuserien «Ti kjappe» blir vi bedre kjent med våre nye medlemmer. Denne gangen har vi tatt en prat med Cathrine Lagerberg, partner i InSilent.

Gi en kort beskrivelse av bedriften: Hvem er dere, hvor mange ansatte og hva er forretningsideen deres?

– InSilent er et fullservice sikkerhetsselskap som leverer tjenester innen gransking, kriseledelse, dual-use, eksportkontroll, sikkerhetsrådgivning og sikkerhetsledelse. Vi er i dag fem ansatte, men er i sterk vekst, så det bildet endrer seg raskt.

– Forretningsmodellen vår er å støtte virksomheter som møter en uforutsett trussel, eller som ønsker å forebygge og minimere risiko gjennom forebyggende tiltak ut ifra hvordan trusselbildet treffer den aktuelle virksomheten. I tillegg bistår vi selskaper som skal etablere seg i trusselutsatte områder, reiser til hardshipsområder og sikkerhetsledelse ved arrangement. Kundene våre er i stor grad norske og internasjonale virksomheter, advokater, finansielle institusjoner, familieeide selskaper og privatpersoner med behov for beskyttelse og innsikt i krevende beslutningsprosesser.

Hva er det første du sjekker på mobilen om morgenen?

– Det er vel nå man burde si at jeg sjekker ikke mobilen før det har gått minst en time og man har gjort yoga og drukket 1 liter vann. Men det kan jeg dessverre ikke si. Jeg sjekker meldinger, Instagram og LinkedIn og venter faktisk litt med jobbmailen til jeg setter meg ned med første kaffekoppen.

Hvor henter du nyheter og innsikt om tek?

– I stor grad på LinkedIn og nettverket der. Og nyhetsbrev jeg abonnerer på fra ulike klynger og faggrupper.

Hvorfor ønsket du å være leder i en tek-bedrift?

– InSilent er ikke et teknologiselskap i tradisjonell forstand, men vi ser at dagens trusselbilde og teknologi henger tett sammen. Teknologi er ikke bare et verktøy for å håndtere trusler, men også et mål i seg selv i et stadig mer komplekst og sammensatt trusselbilde. Trusselaktørene blir mer sofistikerte, og mange virksomheter har behov for støtte, særlig i krise- og hendelsessituasjoner. Da er riktig kompetanse, erfaring og evne til å forstå både teknologi, organisasjon og trusselbilde avgjørende for å lykkes.

Hvordan lokker dere de beste folka til bedriften?

– Vi lokker egentlig ikke, folk finner oss. Dyktige fagpersoner tar kontakt fordi de vet hva vi står for og hvilken type oppdrag vi jobber med. Kombinasjonen av høy faglig kvalitet, tillit og samfunnsrelevante problemstillinger gjør at vi tiltrekker oss mange gode kandidater.

KI – hva må vi gjøre for å få det beste ut av teknologien?

– KI kan effektivisere og gi informasjon man ellers ville brukt lang tid på å innhente, men den må behandles som en usikker kilde. Mange KI-verktøy gir svært overbevisende output, men feil og oppdiktet informasjon, referanser og kilder som ikke stemmer eller finnes – og koblinger som rett og slett ikke eksisterer.

– Riktig bruk av KI kan gi betydelig konkurransefortrinn, ukritisk bruk kan og vil svekke både tillit og omdømme. Derfor tror jeg at de virksomhetene som vil lykkes, ikke er de som bruker mest KI – men de som bruker den smartest og mest kritisk på toppen av ekspertise.

Hva er det politikere skulle forstått bedre når det gjelder vår bransje?

– At trusselbildet utvikler seg langt raskere enn regelverk, veiledere og åpne trusselvurderinger fra myndighetene. Mange større virksomheter har tilgang til løpende risiko- og trusselvurderinger, egne sikkerhetsmiljøer og ressurser til å omsette dette i praksis og tiltak. Derimot står svært mange SMB-er uten det samme handlingsrommet selv om de ofte sitter på like kritiske verdier, teknologi eller roller i verdikjedene. Dette skaper et vedvarende gap i nasjonal motstandsdyktighet.

– Så må sikkerhet sees som et konkurransefortrinn, ikke bare etterlevelse. Jeg ville lagt opp til både insentiver, målrettet subsidiering og støtte til de virksomhetene som viser til gode sikkerhetsvurderinger og tiltak. Jeg ville koblet mindre, spesialiserte rådgivningsmiljøer tettere på SMB-er for å øke tempoet i arbeidet med risiko- og trusselforståelse. De store virksomhetene er helt avhengige av at de små forstår og lykkes med sikkerhet, norsk totalforsvar er helt avhengig av at alle bidrar. Det forutsetter at vi endrer måten sikkerhet faktisk omsettes og praktiseres i næringslivet.

Finansminister for én dag! Hva hadde du endret?

– Jeg ville ha endret hvordan samarbeidet mellom privat og offentlig sektor fungerer. Vi trenger brobyggere og liaisoner, ikke bare fra Forsvaret, men også fra næringslivet, forvaltningen og akademia, i mye større grad. Sektorprinsipp utgjør en iboende treghet, så jeg ville flyttet investeringer fra reaktiv skadehåndtering til proaktiv. Det er gjennomgående billigere å forebygge enn å reparere, enten det handler om cyberhendelser, leverandørrisiko, eksportkontroll, spionasje eller tap av kritisk kompetanse. Som finansminister ville jeg ha belønnet virksomheter som jobber fremoverlent med risiko og sikkerhet, fremfor å vente på at hendelser skal inntreffe.

– Jeg ville også endret hvordan vi beskatter og støtter innovasjons-, teknologi-, og start-up selskaper som bidrar positivt til nasjonale sikkerhetsinteresser. Virksomheter som kan vise til europeiske leverandørkjeder, eierskap, gode bakgrunnssjekker og proaktiv risikohåndtering, burde belønnes gjennom skatteinsentiver og støtteordninger. Slik kan finanspolitikken brukes strategisk til å styrke både innovasjon, konkurransekraft og nasjonal motstandsdyktighet.

Hva er den mest nyttige (og unyttige) appen du har?

– Til tross for algoritmene, synes jeg LinkedIn er bra for både nettverk, aktuelle saker og deling. Jeg er sær på hvilke apper jeg installerer, men mulig Snapchat er den mest unyttige jeg har. Den bidrar til lite annet enn tidsfordriv.

Hvorfor valgte dere å bli medlem i TEK Norge og hvilke forventninger har dere til oss?

–Med Pål Wien Espen i spissen mener vi at TEK Norges fokus og engasjement for næringslivets rolle i norsk sikkerhet, beredskap og forsvar treffer svært godt med InSilents verdier og ambisjoner. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har næringslivet i praksis blitt en ny frontlinje da store deler av norske verdier, teknologi og kritisk infrastruktur forvaltes og utvikles i privat sektor.

– Vår forventning er at TEK Norge fortsetter å være en tydelig brobygger mellom næringsliv, myndigheter og forsvarssektoren, som jobber for bransjens rammebetingelser. Skal Norge lykkes i et mer krevende trusselbilde, må næringslivet ikke bare inkluderes, det må bli en mye mer sentral del av totalforsvaret.

Foto: Aksel H. Johnsen