DFØ jobber for å gjøre det offentlige til en attraktiv kunde – og trekke flere tilbydere til kontraktene

DIFI gjorde for ti år siden en gjennomgang at antall bud på IKT-kontrakter. Den studien viste at det var et potesnial for flere budgivere. DFØ har ikke oppdaterte tall spesifikt for IKT-kategorien, men vil anta at det bilde som gjelder for offentlige anskaffelser generelt også gjelder for IKT-anskaffelsene.

– Vi er veldig opptatt av å finne ut av hvorfor det ikke er flere som byr på offentlige kontrakter, sa Strømsnes i DFØ under forum for offentlige anskaffelser forrige uke hos TEK Norge.

Svaret på hvorfor, er ikke vanskelig å finne. I mange tilfeller er risikofordelingen ikke nok balansert, sanksjonsregimene er i noen tilfeller for tøffe og kravspesifikasjonene er så detaljerte at de ikke stimulerer nok til kreativitet og innovasjon.

Og for oppstartsbedrifter, og små og mellomstore virksomheter, fungerer bøteregimet som en effektiv avskrekkende mekanisme.

DFØ sier mye riktig nå. Det er bra. Men for leverandørmarkedet er det avgjørende om dette faktisk endrer hvordan staten kjøper teknologi. Mindre detaljstyring, mer balansert risiko og bedre dialog før konkurransene lyses ut, er det som avgjør om flere faktisk vil by.

Christopher Hoff, TEK Norge

50 år gamle avtaler i møte med KI

DFØ planlegger en gjennomgang av hele avtaleporteføljen. Det er syv år siden forrige store revisjon.

Kan avtaler slås sammen? Gjøres mer modulbaserte? Tilpasses bruk av kunstig intelligens?

Samtidig ser DFØ nordover og østover. Samarbeid med Sverige er i gang, og blikket rettes mot hele Norden og Baltikum for å styrke den offentlige innkjøpskraften på skyområdet.

Bærekraftsinvesteringer som aldri lønner seg

Fra salen ble det påpekt at leverandører som investerer tungt i bærekraft opplever at konkurrenter skriver seg rundt kravene og likevel vinner kontrakter. Frustrasjonen er reell, og den rammer kjernen av offentlig anskaffelsespolitikk;

Hvis det lønner seg å omgå krav, undergraver det hele systemets legitimitet.

– Få ting irriterer meg så mye som akkurat det du sier der. Når leverandørmarkedet forbereder seg og investerer på å levere langs politiske målsettinger og bærekraft, og så følger ikke offentlige bestillere godt nok opp. Oppdragsgivere bør på miljøområdet bruke kriterieveiviseren for formulering av presise miljøkrav, sa Strømsnes.

Irritasjon er forståelig, og DFØ sitter med verktøyene for å gjøre noe med det.

– Problemet er ikke at vi trenger enda flere krav. Problemet er at kravene som stilles, for ofte ikke følges opp. Da taper leverandørene som faktisk investerer i å levere på dem. Bedre etterprøving og reelle konsekvenser når noen lover mer enn de holder, er grep DFØ og offentlige oppdragsgivere allerede har handlingsrom til å bruke, sier Christopher Hoff i TEK Norge.

Markedsdialog som strekker seg begge veier

Strømsnes erkjente at den stadige strømmen av EU-direktiver gjør det nødvendig å løpende opprettholde SSAene. Dette vil være viktig når SSAene skal oppdateres.

Norsk offentlig sektor bruker over 70 milliarder kroner på IKT hvert år. Med så mye penger i spill burde det være en selvfølge at staten er en attraktiv oppdragsgiver.

At den ikke er det, er et problem som koster skattebetalerne dyrt. Ikke bare i kroner, men i innovasjon som aldri når frem til offentlige tjenester.

– DFØ sier mye riktig nå. Det er bra. Men for leverandørmarkedet er det avgjørende om dette faktisk endrer hvordan staten kjøper teknologi. Mindre detaljstyring, mer balansert risiko og bedre dialog før konkurransene lyses ut, er det som avgjør om flere faktisk vil by, sier Hoff.

TEK Norge ser frem til videre dialog og samarbeid mellom IT-bransjen og DFØ.

Se kommende arrangementer her.