Populære søk:

Hjem

Tryggere samfunn
Bedre velferd
Renere miljø
Bedre utdanning
Sterkere næringsliv
Bedre helse
Enklere hverdag
– med teknologi
Medlemsprat?

  • Trump ut mot Merz igjen: Burde bruke mindre tid på å blande seg inn i Iran-krigen

    Donald Trump kritiserer igjen Tysklands forbundskansler Friedrich Merz for å blande seg inn i Iran-krigen og ber ham fokusere mer på Ukraina-krigen.

    – Tysklands forbundskansler bør bruke mer tid på å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina (hvor han har vært totalt ineffektiv!), og på å fikse sitt ødelagte land, særlig når det gjelder innvandring og energi, og mindre tid på å blande seg inn i arbeidet til dem som kvitter seg med atomtrusselen fra Iran, og dermed gjør verden, inkludert Tyskland, til et tryggere sted!

    Det skriver USAs president på Truth Social torsdag ettermiddag.

    Den siste tiden har Trump flere ganger gått ut mot Merz, blant annet etter at forbudskansleren har kritisert krigen i Iran.

    Natt til torsdag skrev Trump at USA vurderer å trekke soldater ut av Tyskland. En avgjørelse vil ifølge Trump bli tatt innen kort tid.

    Under et besøk i Marokko torsdag sier Tysklands utenriksminister Johann Wadephul at de har forberedt seg på at det kan bli færre amerikanske soldater i landet.

    – Vi diskuterer det tett og i en ånd av tillit i alle Nato-organer, og vi venter beslutninger fra amerikanerne om dette, sier Wadephul.

    Se artikkel

  • Fly fra forsvaret måtte nødlande

    Et norsk militært overvåkingsfly landet torsdag på Evenes flystasjon i Nordland etter å ha sendt ut nødvarsel.

    Ifølge politiet landet flyet som normalt, og det er ikke meldt om skader på materiell eller personell.

    Før landingen sendte flyet av typen Boeing P-8 Poseidon ut et nødvarsel. Pressetalsperson Rune Haarstad ved Forsvarets operative hovedkvarter sier at det oppsto tekniske problemer eller utfordringer om bord på flyet.

    – Så det ble slått nødvarsel for å være føre var så flyet fikk prioritet ved landing, sier Haarstad til NTB.

    Alle nødetatene ble sendt mot flystasjonen, men utrykningen ble senere avbrutt.

    Ifølge NRK var det maritime overvåkingsflyet ute på et ordinært treningsoppdrag da problemene oppsto. Det var fire personer om bord i flyet.

    (NTB)

    Se artikkel

  • Oljeprisen ned igjen torsdag

    Etter å ha økt kraftig onsdag og natt til torsdag, falt oljeprisen jevnt gjennom torsdagen igjen.

    Prisen på amerikansk brent-olje med levering om en måned nådde et toppunkt på 126,41 dollar fatet i 6-tiden torsdag morgen.

    Siden da har prisen falt jevnt, med et kraftigere fall i 11.30-tiden. I 14-tiden handles den for 113 dollar fatet.

    Meldinger gjengitt av Wall Street Journal om en mer langvarig amerikansk blokade av iranske havner, og at USAs president Donald Trump blir informert om muligheter for nye angrep i Iran ifølge Axios, har bidratt til prisstigningen.

    Også spotprisen på nordsjøolje har falt fra 114 til rundt 108 dollar fatet torsdag.

    Se artikkel

  • Omstridte avgiftskutt trer i kraft – Stoltenberg advarer

    – Vi har advart. Det er en fare for at kutt i avgiften på drivstoff er senket på en ulovlig måte av Stortinget, sier finansministeren. Fredag blir dieselen billigere.

    Avgiftsnedsettelsen kommer etter uker med krangling, demonstrasjoner og kritikk mot regjeringen.

    Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) omtaler hele prosessen som et dilemma for Stortinget som både bestemmer landets lover og hvordan penger skal kreves inn og brukes.

    – Og det er oppstått et problem at når Stortinget vedtar noen lover, og de så etterpå vedtar avgifter som er i strid med de lovene Stortinget selv har vedtatt, da har vi et dilemma. Det er det dilemmaet vi nå står oppe i, sa Stoltenberg.

    Måtte lage forskrift

    Torsdag ettermiddag sendte regjeringen ut forskriften om gjennomføring og avgrensning av redusert CO2-avgift for avgiftene som ikke ble redusert den 1. april.

    – Med dette følger vi opp Stortingets vedtak fra den 26. mars om reduserte avgifter på drivstoff. De resterende fem avgiftsvedtakene som Stortinget fattet før påske, trer dermed i kraft den 1. mai, sier Stoltenberg.

    De fem avgiftssatsene som nå settes ned, gjelder fiske og fangst i nære farvann, autodiesel, anleggsdiesel, innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart og innenriks kvotepliktig sjøfart.

    – Ulovlig statsstøtte

    Da finansministeren møtte pressen etter at forskriften var blitt offentlig, måtte han gjentatte ganger forklare hvorfor regjeringen ikke hadde innført hele kuttet fra 1. april og hvorfor det er en fare for at hele avgiftskuttet kan bli kjent som ulovlig statsstøtte i forhold til EØS-avtalen.

    Stoltenberg henviste til støtteprosessloven, som er vedtatt av Stortinget, og som gir instruks i hvilken rekkefølge vedtak som berører EØS-avtalen må fattes i Norge.

    – Den sier at du kan ikke redusere denne typen avgifter før du har tillatelse. Her blir avgiftene redusert uten at man har tillatelse, og vi vet ikke hva Esa til slutt vil svare, sa Stoltenberg.

    – Hvis vi blir dømt, er bestemmelsen i EØS-avtalen at de som har mottatt støtten, skal tilbakebetales, la han til.

    Sparte 1,2 milliarder

    De midlertidige reduksjonene i avgifter, som gjelder til 1. september, er av Finansdepartementet anslått å koste henholdsvis 2,2 milliarder kroner for reduksjon i CO2-avgift og 3,3 milliarder kroner for reduksjon i veibruksavgift. Det blir 5,5 milliarder kroner til sammen.

    Den opprinnelige estimerte kostnaden for hele avgiftslettelsen fra 1. april til 1. september var på 6,7 milliarder kroner.

    Fordi regjeringen har brukt én måned på å utarbeide forskriften, har derimot totalsummen krympet med 1,2 milliarder kroner.

    Bryter reglene

    * 1. mai reduseres avgiftene på diesel til veitrafikken med 1,33 kroner per liter. Sammen med endringene som trådte i kraft den 1. april, blir den anslåtte reduksjonen på pumpeprisen 4,26 kroner per liter diesel.

    * Avgiften på diesel til bygg- og anleggsbransjen reduseres med 2,5 kroner per liter.

    * I tillegg reduseres avgiftene for sjøfart og fiske i nære farvann

    Finansdepartementet skriver i pressemeldingen sin at de fire første vedtakene reiste avgiftstekniske problemstillinger, som nå er løst. De fire siste reiser også statsstøtterettslige problemstillinger overfor Esa, som ikke er løst.

    – Flere av stortingsvedtakene om CO2-avgiften på mineralske produkter fra 26. mars innebærer endringer som høyst sannsynlig er i brudd med avgiftssystemet som Finansdepartementet har fått godkjent, skriver departementet.

    Se artikkel

  • Ayatolla Khamenei: – USA led et skammelig nederlag

    USA led et skammelig nederlag i krigen og er ikke engang i stand til å forsvare egne militærbaser eller allierte i regionen, sier Irans øverste leder, Motjaba Khamenei.

    – I dag, to måneder etter den største militære utplasseringen og aggresjonen fra verdens bøller i regionen, og USAs skammelige nederlag, utfolder et nytt kapittel seg for Persiabukta og Hormuzstredet, heter det i en skriftlig uttalelse fra Khamenei.

    Ifølge Khamenei skal Iran heretter kontrollere området rundt Persiabukta og vil eliminere det han omtaler som «fiendens misbruk av vannveien».

    Det eneste stedet amerikanere hører til i Persiabukta, er på bunnen av havet der, heter det i uttalelsen, som ble lest opp på statlig iransk TV torsdag.

    – Utlendinger som kommer fra tusenvis av kilometer unna for å handle med grådighet og ondskap, hører ikke hjemme her, sier Khamenei.

    Hyller sine landsmenn

    Iran vil ifølge Khamenei beskytte sin atom- og rakettkapasiteter, og han hyllet torsdag kapasiteten til sine landsmenn.

    – All nasjonal kapasitet – menneskelig, vitenskapelig, industriell og avansert teknologi fra nano og bio til atom og raketter – er vår nasjonale kapital, slår han fast.

    Såret og i dekning

    Mojtaba Khamenei overtok som Irans øverste leder etter sin far, Ali Khamenei, som ble drept da USA og Israel innledet angrepskrigen mot Iran 28. februar.

    Ifølge The New York Times ble den nyutnevnte lederen alvorlig såret i et av angrepene, og han har holdt seg skjult og ikke vist seg offentlig siden.

    Det er ikke kjent hvor han befinner seg, men ifølge iranske tjenestemenn er han «mentalt skarp».

    Se artikkel

  • Strid om tilgang til ny KI-modell som skaper uro i verdens banknæring

    Trump-administrasjonen motsetter seg en plan fra selskapet Anthropic om å utvide tilgangen til en ny kraftig KI-modell, skriver avisa Wall Street Journal.

    Den amerikanske næringslivsavisa siterer opplysninger fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

    KI-modellen Mythos er utviklet av Anthropic, som i starten av april advarte om at den potensielt kan misbrukes av aktører som står bak dataangrep. Grunnen er at modellen klarer å finne svakheter og sikkerhetshull i programvare som mennesker tidligere ikke har oppdaget.

    På grunn av dette har Anthropic så langt bare gitt om lag 50 selskaper og organisasjoner tilgang til Mythos. Blant dem er store amerikanske tek-selskaper og banker.

    Ifølge Wall Street Journal ønsker Anthropic nå å gi ytterligere 70 aktører tilgang til modellen. Men administrasjonen til USAs president Donald Trump motsetter seg angivelig denne planen. En av begrunnelsene skal være sikkerhetshensyn.

    Tidligere har flere medier omtalt reaksjonene på Mythos i banknæringen. Det er bekymring for at Mythos og andre nye KI-modeller kan gjøre verdens finanssystemer mer utsatt for dataangrep.

    Tysklands sentralbank oppfordret denne uka EU til å kontakte USA og Anthropic og be om å få tilgang til Mythos. Tilgang til modellen kan gjøre det mulig å finne sikkerhetshull og «tette» dem før hackere kan utnytte dem.

    Se artikkel

  • Strid om tilgang til ny KI-modell som skaper uro i verdens banknæring

    Trump-administrasjonen motsetter seg en plan fra selskapet Anthropic om å utvide tilgangen til en ny kraftig KI-modell, skriver avisa Wall Street Journal.

    Den amerikanske næringslivsavisa siterer opplysninger fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

    KI-modellen Mythos er utviklet av Anthropic, som i starten av april advarte om at den potensielt kan misbrukes av aktører som står bak dataangrep. Grunnen er at modellen klarer å finne svakheter og sikkerhetshull i programvare som mennesker tidligere ikke har oppdaget.

    På grunn av dette har Anthropic så langt bare gitt om lag 50 selskaper og organisasjoner tilgang til Mythos. Blant dem er store amerikanske tek-selskaper og banker.

    Ifølge Wall Street Journal ønsker Anthropic nå å gi ytterligere 70 aktører tilgang til modellen. Men administrasjonen til USAs president Donald Trump motsetter seg angivelig denne planen. En av begrunnelsene skal være sikkerhetshensyn.

    Tidligere har flere medier omtalt reaksjonene på Mythos i banknæringen. Det er bekymring for at Mythos og andre nye KI-modeller kan gjøre verdens finanssystemer mer utsatt for dataangrep.

    Tysklands sentralbank oppfordret denne uka EU til å kontakte USA og Anthropic og be om å få tilgang til Mythos. Tilgang til modellen kan gjøre det mulig å finne sikkerhetshull og «tette» dem før hackere kan utnytte dem.

    Se artikkel

  • Alle vikingskip-sledene trygt på plass i det nye Vikingtidsmuseet

    De tre vikingskipene har i tur og orden blitt flyttet til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Nå er også de skjøre gamle vikingskip-sledene også trygt på plass.

    – Dette er en virkelig stor dag! Det nye Vikingtidsmuseet er først og fremst et sikringsprosjekt. Å få disse skjøre skattene over i en bygning, som er mye bedre egent til å ta vare på dem, er selve årsaken til at vi i hele tatt bygger et nytt museum. Det er vi i mål med nå, sier Statsbyggs prosjektsjef Lars Christian Gomnæs i en pressemelding.

    De gamle sledene består av svært mange skjøre trefragmenter og tåler lite vibrasjon. Derfor gikk ferden på maks 25 centimeter per minutt.

    Onsdag denne uka var den tredje og siste vikingsleden omsider trygt på plass i sitt nye bygg.

    – Flyttingen har vært svært kompleks. Den har tatt mange år å planlegge og åtte måneder å gjennomføre, men med utrolig flinke folk på laget og upåklagelig samarbeid har vi lyktes med å flytte Norges kanskje alle viktigste kulturskatter uten en skramme, sier Gomnæs.

    I fjor høst startet prosessen med å flytte de svære vikingskipene, en prosess som krevde ingeniørkunst i ypperste klasse. Det ble også en kostbar prosess. Nylig ble det kjent at Riksrevisjonen skal gå flyttingen i sømmene for å se hvorfor prislappen endte på 767 millioner kroner.

    Vikingskipene har i mange år forfalt etter dårlig inneklima i det gamle Vikingskiphuset, i tillegg til støt og påvirkning fra enorme turistmengder. Forskere har slått alarm om at skipene på sikt ville kollapse under sin egen vekt.

    Det nye Vikingtidsmuseet er bygget vegg i vegg med det gamle, og det nye museet vil kunne vise fram hele den norske vikingarven i sin fulle bredde med tusenvis av nye vikinggjenstander som ikke tidligere er vist fram.

    Museet skal etter planen åpne i november 2027.

    Se artikkel

  • Flere Telenor-sjefer kjøper Telenor-aksjer

    Sigvart Voss Eriksen, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 1500 aksjer i Telenor til kurs 151,30 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 12.420 aksjer.

    Jon Omund Revhang og Rita Skjærvik, konserndirektører og primærinnsidere i Telenor ASA, har kjøpt henholdsvis 330 og 650 aksjer i Telenor til kurser på henholdsvis 152,30 kroner og 151,10 kroner per aksje. Nye beholdninger etter transaksjonen er 25.651 og 25.781 aksjer.

    Dan Ouchterlony, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 2911 aksjer i Telenor til kurs 151,70 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 34.759 aksjer. (hf)

    Se artikkel

  • Datatilsynet ut mot personvern-betaling hos Schibsted: – Ikke gode nyheter

    Datatilsynet frykter at personvern blir forbeholdt de rike etter at Schibsted innførte en løsning der leserne må betale for å slippe persontilpassede annonser.

    Schibsted har denne uken sendt ut informasjon til abonnentene om at de kan samtykke til bruk av data som skal brukes til å vise dem personlige annonser, eller betale 39 kroner i måneden for å slippe dette. Det gjelder blant annet Aftenposten og VG.

    Datatilsynet sier de har blitt kontaktet flere ganger etter dette og kritiserer den nye personvernløsningen til Schibsted i en pressemelding torsdag.

    – Dette er ikke gode nyheter for personvernet for folk flest. Personvern er en menneskerett som man ikke skal måtte betale for, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.

    – Vi er bekymret for at personvernet på internett skal bli forbeholdt de rike, at det blir en luksusvare, sier hun.

    – Presset

    Hun sier personvernet til også andre grupper blir presset av denne typen løsninger og trekker fram barn og unge og andre sårbare grupper som ikke har mulighet til å betale eller finne personvernvennlige alternativer.

    Datatilsynet viser til at personvernforordningen krever at virksomheter henter inn frivillig samtykke når personopplysninger skal brukes.

    – Datatilsynet stiller spørsmål ved om samtykket reelt sett er frivillig dersom alternativet er å betale. En kan føle seg tvunget til å samtykke, særlig om en har dårlig råd, sier Line Coll.

    Datatilsynet sier de har vært i dialog med Schibsted om dette tidligere og bedt dem vente til arbeidet som nå skjer i EU er ferdigstilt.

    Uenige

    TV 2 har også snakket med Forbrukerrådet, som mener endringene Schibsted innfører kan være ulovlige.

    Til kanalen sier Schibsted at de er uenige med Datatilsynet og Forbrukerrådet.

    – Vi er uenige i det premisset. Løsningen er utviklet etter grundige juridiske vurderinger og innenfor det handlingsrommet som i dag finnes i Europa. Vi er heller ikke alene om å vurdere det på denne måten, sier kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby i Schibsted til TV 2.

    Han viser til at en rekke andre europeiske storaviser har innført lignende modeller. Han mener også det er for sent å vente på EU.

    – Vi er kjent med arbeidet som pågår i EU og følger dette tett. Samtidig er dette en utvikling som allerede påvirker oss nå, og som har konkrete konsekvenser for finansieringen av journalistikken, sier Bache Nordby.

    Han sier han har forståelse for at abonnenter reagerer, men mener personvern fortsatt gjelder for alle brukere.

    – Det er viktig å understreke at samtykket kun gjelder om personopplysninger kan brukes til å tilpasse annonser. Samtykke er ikke en «fribillett» – personvernregelverket setter fortsatt klare begrensninger for hvordan data kan brukes.

    Se artikkel

29. april 2026

Påvirker geopolitikken muligheten til å levere bedre digitale tjenester?

23. april 2026

Trump gjør at NATO må bruke mer penger. Norsk delegasjon fikk vite hvordan man kan gjøre butikk med alliansen.

Cybersikkerhet, Digitalisering, EU, Kunstig intelligens

23. april 2026

Han kodet sitt første program som 9-åring. Nå vil Røde Kors bruke løsningen hans.

17. april 2026

Tek-næringslivet må få bedre rammevilkår. Her er våre 10 forslag til skattekommisjonen.

Digitalisering, Kompetanse, Kunstig intelligens, Skatter og avgifter
Se flere nyheter

Kommende arrangementer:

Generalforsamling 2026

30.04.26

Les mer

Ctrl+Alt+Delete skjermdebatten (Trondheim)

05.05.26

Les mer

RÅKKIT 2026

07.05.26

Les mer

Hjort x TEK Norge | Digital sikkerhet: Hvilket ansvar har styret og ledelsen?

07.05.26

Les mer

Connect: Data Center x Construction 2026

20.05.26

Les mer

TEK Norges årskonferanse 2026

26.05.26

Les mer

☀️ EdTech sommeravslutning hos Cappelen Damm

09.06.26

Les mer

Bli med på TEK { Kongsberg Agenda } -scenen i juni

10.06.26

Les mer

Nordic Edtech Summit

09.09.26

Les mer

Møteplasser:

Bransjeinnsikt og rapporter:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Prinsens gate 22, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om TEK Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer